Førti, feit og ferdig

Hvem skal ta dritten vår?

2006-06-18T03:37:00.000+02:00

Ikkevestlige innvandrere til Norge har dårlige muligheter på arbeidsmarkedet. Høyt utdannede mennesker får ikke godkjent utdanningen sin i Norge til tross for at ingenting tilsier at utdanningen de har er dårligere enn den nordmenn med samme yrkesutdanning har. I tillegg har de, i likhet med andre innvandrere uten høyere utdanning, problemer med å få jobb selv om de skulle få godkjent utdanningen sin.

Vi er blitt vant til å se innvandrere nærmest utelukkende i serviceyrker. Det er ikke så rart at det blir slik dersom vi ser på holdningene som er kommet til uttrykk i løpet av de siste par dagene fra fremstående samfunnsaktører som egentlig burde vite bedre. Hvem skal bidra til forandring dersom slike holdninger er fremtredende blant politikere og embetsmenn?

Erling Lae glimter til i noe som egentlig skulle være en forsvarstale for innvandrere til Oslo:

”Hvordan ville helsesektoren, eldreomsorgen, Oslos Sporveier, kollektivtrafikken og renholdsbransjen vært uten folk med innvandrerbakgrunn? Fullstendig kaos!”

Rent praktisk har han rett. Det ville nok blitt kaos. Men det ser ut som han legger til grunn at innvandrere kommer hit med det formål å ta yrkene nordmenn ikke vil ha. Det tror jeg ikke er tilfelle. Å bruke det som argument for å forsvare innvandring til Norge blir nokså søkt. Vi trenger innvandrere, men vi skal ikke ta det som en selvfølge at de tar de jobbene som er lavest lønnet og minst ønsket.

Og Eva Joly har en stjernekommentar i det som er tenkt som et argument mot kontantstøtten og for at norske kvinner skal ha mulighet til å gå ut i arbeidsmarkedet:

”I Norge tror kvinner at de ikke er ordentlige husmødre hvis de ikke rydder sin egen møkk. Vi er redde for å kjøpe oss tid, og tror det bare er vestkantfruer som har hushjelp. Dette kaller jeg en husmannsmentalitet. Jeg har hatt hushjelp i 30 år, og jeg angrer ikke, sier Joly.”

Hvem er det hun tenker skal ta hushjelpstillinger? Siden bemerkningen falt i en sammenheng som handlet om likestilling mellom kjønnene, er det merkelig at hun ikke heller tok til orde for å se mindre tradisjonelt på husarbeid og arbeidsfordeling. For vi vet jo hvem det er som ender opp som hushjelper. Det er kvinner fra andre land som ikke får seg annet arbeid, eller det er au pairer – importert og ekstremt lavtlønnet kvinnelig arbeidskraft under dekke av kulturutveksling.

Alt dette får meg til å tenke på en lærebok i samfunnsfag for barneskolen som jeg hadde til vurdering. I kapittelet om antikkens Hellas sto det omtrent slik:

”De som bodde i Aten hadde det godt. Hver mann hadde sin egen personlige slave.”

Det var tider det!

MMM (Mannebloggere Mot Mobbing)

2006-06-11T11:02:00.000+02:00

Aller først må jeg beklage at denne linken fører tilbake til den gamle bloggen min. Om det er noen der ute som forstår seg litt ekstra godt på WordPress tar jeg gjerne mot råd om hvordan jeg skal få gjenopprettet kontakt med databasen min på den nye bloggen min.

Mihoe skriver om Lord Kents fredagsrumper og kaller ham en bloggemannsgris. Der smalt det. Aldri før har jeg sett slikt samhold i Bloggebyen. Det er rent rørende. Og hvem er det som holder sammen? Menn. En etter en slår de i ekte mannfolkånd ring om mannsgrisene og fordømmer det sjofle angrepet til Mihoe: Ole Jakob, Iversen, peterandrej , Alf Ivar, saltklypa ganger to og Milton Marx.

Og til slutt faller faktisk ordet jeg har ventet på en stund: Ytringsfriheten. Milton Marx var den som omsider våget å trekke det frem. I samme setning sammenligner han seg og de andre frihetsforkjemperne med Larry Flynt, den kjente pornografen. Betegnende nok roper han også på gapestokk for Mihoe, straffemetoden som tidligere først og fremst ble brukt for å straffe ”løsaktige” kvinner. Og dermed settes debatten omsider på plass i historisk sammenheng. Dette handler ikke om annet enn den historiske retten menn har hatt til å objektifisere og undertrykke kvinner. Mannebloggerne føler seg snurte fordi de mener å ha retten på hevd. Hvordan skal man ellers forstå det når den ene etter den andre av folk som aldri har postet slike bilder hiver seg innpå for å forsvare at dette er helt legitimt og naturlig?

Er dette en viktig rett å kjempe for, karer? Er det viktig å kunne trykke bilder av tilnærmet nakne kvinner i bloggen sin? Samtlige av de som har tatt til motmæle har trukket frem hvor mandig og naturlig det er å like å se på nakne damer. Greit nok, kos deg så mye du vil med nakne damer på stua di, enten du har ekte nakne damer eller må nøye deg med bilder. Det er deg vel unt. Men det betyr ikke at man er nødt til å trykke bilder av dem i bloggen sin – og særlig ikke når man forstår at det sannsynligvis krenker. Jeg vil sammenligne det med forsøpling. Sure sokker, liksom. Ikke sleng de skitne tankene dine rundt hvor andre er nødt til å snuble over dem. Mannsgriseriet ligger ikke i tankene, men i at de blir offentliggjort.

De fleste som har skrevet motinnlegg virker som de tror at Mihoe har hevet seg på bloggerbashing for å skaffe lesere. Det tror jeg ikke et øyeblikk på. Les kommentarene til innlegget (snart 90 i tallet), og man vil se hvor inderlig dette ukas babe-fenomenet har irritert mange av de kvinnelige bloggerne i lang tid.

De fleste av helgas forsvarere av ytringsfriheten kaller også Mihoes innlegg for mobbing. Det forstår jeg ikke. Hvorfor er det mer legitimt å krangle med noen om de politiske meningene deres? Hvorfor skulle det ikke være lov å trekke det frem når noen forbryter seg mot den gode smak?

Finn nå heller en edlere sak å forsvare: Nullskatt eller frie fartsgrenser eller noe slikt.

Jeg flytter

2006-05-16T14:30:00.000+02:00

Velkommen til saccarina.net! Dersom du har lagt inn denne bloggen som bokmerke eller link (evt. feed) er det lurt om du oppdaterer. Postene her og hele bloggen vil bli slettet etter en tid.

What classic movie are you?

2006-05-14T01:11:00.000+02:00

What Classic Movie Are You?

Det må være fordi jeg er så laidback (også kalt lat). Jeg kan ikke skryte på meg noe annet.

Dydig eller død

2006-05-13T14:07:00.000+02:00

En gladnyhet med bismak fra Trondheim i dag: Forskere ved SINTEF Helse har vært delaktige i utviklingen av verdens første kreftvaksine, og i løpet av få uker vil den være i salg. Vaksinen blir først godkjent i USA, mens EU kommer like etter. Totalt har 12000 kvinner deltatt i studien som har ført frem til utvikling av vaksinen, blant dem et betydelig antall norske kvinner. Vaksinen skal hindre at kvinner blir smittet av HPV-viruset som kan føre til kreft i livmorhalsen. Den må gis til unge jenter før de blir seksuelt aktive for å ha full effekt. Hvert år dør 250000 kvinner på grunn av livmorhalskreft, de fleste i utviklingsland med dårlig utbygd helsetilbud. Forsøk har vist at vaksinen reduserer forekomsten av livmorhalskreft med 70 %, så dette skulle derfor være et betydelig fremskritt. Alle hjerter gleder seg? Så enkelt skal det aldri være. I visse miljøer i USA har det skapt bekymring at det skal kunne gå an å vaksinere seg mot HPV-viruset. Kristenkonservative som promoterer seksuell avholdenhet før ekteskapet mener det er feil signaler å sende til unge jenter, og er redd en vaksine vil føre til at flere unge jenter har sex. De vil heller ha døde døtre enn udydige døtre. Det minner om holdninger fra en annen fundamentalistisk kultur, gjør det ikke?

Plukket fra bokhylla: Women Men Love, Women Men Leave.

2006-05-11T11:16:00.000+02:00

Jeg har en innholdsrik bokhylle med litt gjennomtrekk, på den måten at jeg av og til kvitter meg med bøker jeg ikke er interessert i å beholde, blant annet gjennom medlemskap i BookCrossing, gjennom jevnlige donasjoner til bokhyllene på familiehytta og gjennom bytting på den lokale brukt-pocketbok-butikken. Likevel har det samlet seg en del merkelige ting der opp gjennom årene, særlig i en av hyllene der jeg setter diversebøker som ikke passer noe annet sted. De fleste av disse bøkene er også såpass dårlige eller spesielle at jeg ikke synes jeg kan gi dem bort til andre. Men jeg kan skrive om dem. Dette er en utlevering av min tidvis dårlige smak, eller skal vi heller kalle det dårlige dømmekraft når jeg står i en bokhandel. For at den kan være dårlig er det ingen tvil om – jeg får skikkelig kløe i lommeboka når jeg kommer inn i en bokhandel. Netthandel har bare gjort problemet større. Og jeg bruker nok mer penger på bøker gjennom et år enn jeg bruker på klær og sko og slikt, så feilpotensialet er stort. Et av mine forsøk på å bli en ekte kvinne da jeg var mye yngre resulterte i at jeg kjøpte boka ”Women Men Love, Women Men Leave”. Den er skrevet av to mannlige amerikanske psykologer, Connell Cowan og Melvyn Kinder, og kom ut i 1988. Det ser faktisk ut til at min bok er en ”førsteutgave”, uten at jeg tror at den har større verdi for det. Omslaget på boka mi er annerledes enn bildet, men innholdet er nok det samme. Og boka blir merkelig nok fremdeles utgitt. Jeg var tidlig i tjueårene og i et forhold som ikke fungerte slik jeg gjerne ville. Jeg hadde gitt opp å forandre ham, og fant ut at jeg kanskje måtte forandre meg selv. Boka kjøpte jeg etter en skikkelig heftig krangel der han stormet ut etter å ha prøvd å slå hull på murveggen (mislykket), hvorpå jeg tømte alle sakene hans fra klesskapet og skrivebordet ut på gulvet for så å angre meg og bruke resten av dagen på å rydde før han kom hjem igjen. Jeg skjønte at det var noe galt med oss. Dum har jeg aldri vært. Det jeg tenkte da jeg kjøpte boka var nok at jeg skulle bli slik at han kunne bli mer glad i meg. Det var ganske klarsynt av meg, for det viste seg at det var akkurat det boka handlet om. Jeg har skumlest den på nytt igjen nå for å se hva jeg lærte den gangen, og er veldig glad for å se at det ikke virker som jeg noen gang satte lærdommen ut i praksis. Den gang var jeg nok lettere å snakke rundt enn nå, for manglene ved boka er veldig tydelige for meg nå. Boka er delt inn i to hoveddeler, basert på inndelingen i tittelen. I den første delen listes det opp den type problemer og den type kvinner som får menn til å ta beina på nakken, mens i del to gjennomgår forfatterne hva som får mannen til å ønske å bli i et forhold. Hovedproblemet med boka er at den i sin helhet er basert på premisset at menn har noe som kvinner vil ha – og at kvinner kan få det dersom de oppfører seg på riktig måte. Metoden er å gjøre mannen så fornøyd at han tenker at han ikke kan få det bedre med noen andre. Det blir ikke sagt rett ut, men det ligger under all argumentasjon. Dessuten er ekteskap helt tydelig målet for alle kvinner dersom de ikke allerede er gift, så boka kan også ses som en guide til å få mannen til å fri. En annen svakhet er at boka generaliserer enormt. Forfatterne snakker hele tiden om hvordan menn er og hva menn vil, og tar aldri forbehold om at det finnes menn som ikke er slik de to forfatterne ser dem. Kanskje stiller jeg min uvitenhet til skue her, men jeg har alltid tenkt at Per er først Per, og deretter mann. Da jeg leste denne gangen ble jeg først og fremst opphengt i den første delen som beskriver kvinner menn ikke vil ha. Boka beskriver en rekke kvinnetyper, med navn som The Ice Queen, The Ball Buster, The Scorned Woman, The Competitor og The Eager Beaver. Nokså talende beskrivelser vil jeg si, og ikke så rent lite foraktelige heller. Ved å sammenholde kapitlene og se på de forskjellige feilene kvinner gjør fant jeg en del påstander som i mine øyne kan settes opp som motsatte par, selv om de selvfølgelig ikke er stilt opp side ved side i boka. Feil kvinner gjør:

De er for emosjonelt trengende. De tar ikke hensyn til mannens emosjonelle behov. De er ikke imøtekommende nok seksuelt. De har forventninger og stiller krav seksuelt. De ønsker at mannen forplikter seg. De er ikke villige til å forplikte seg når mannen vil. De forventer at mannen skal forsørge dem. De prøver å konkurrere med mannen i arbeidslivet. De forventer at mannen skal ta vare på dem og beskytte dem. De prøver å kontrollere mannen gjennom å være den sterke i forholdet. De gir for mye, for fritt og for tidlig i forholdet (særlig seksuelt). De tilbakeholder sex, aksept og kjærlighet for å styre mannen.

Jeg kunne kanskje funnet flere også dersom jeg hadde giddet å finlese. Det som er åpenbart er at man balanserer på tynn line hvis man skal prøve å være en kvinne menn vil ha. Faktisk kan det virke umulig. Og dermed vet jeg at en slik inndeling er vrøvl, for rundt meg ser jeg mange kvinner som menn vil ha og mange menn som vil ha kvinner, til og med kvinner som har suksess i arbeidslivet eller har forventninger i senga. Så konklusjonen må bli at norske menn i dag er langt bedre enn de amerikanske som ble brukt som modell i boka. Jeg våger den påstand at det er de norske kvinnene også. Hvordan gikk det så med forholdet mitt etter at jeg hadde fordøyd all denne visdommen? Dessverre, eller kanskje må jeg si heldigvis, fant jeg ikke noe der som virket som det var relevant for vår situasjon, så ting forble ved det gamle og vi kranglet videre i seks år til. Og ikke så mange år etter at jeg hadde lest denne boka leste jeg Backlash av Susan Faludi, som forresten omtaler denne boka og en til av de samme forfatterne. Etter Backlash var jeg berget fra slike dumme kjøp i alle fall. Dette er sakset fra en anmeldelse av boka på amazon.com, skrevet i januar i år (!):

”There are no games, just direct wisdom for women willing to be quiet and listen and learn.”

Ikke løp og kjøp!

Natt over Europa

2006-05-10T00:19:00.000+02:00

Gå inn på nettadressen til bildet, så får du det i større format og klikkbart. Det du ser på bildet er ikke Europa, det er menneskene som bor i Europa.

Trenger du en kristen blikkenslager?

2006-05-05T18:04:00.000+02:00

Det dukket opp en pussig sak på nettsidene til NRK i går, åpenbart en nyhetsnotis laget etter et radiointervju. Dette er både morsomt og trist på en gang: På Vesterøy sitter en mann og utarbeider Gule Sider i kristen versjon, slik at kristne trengende kan få hjelp av kristne rørleggere når kloakken går tett. Jeg lurer litt på hvordan han går frem. Ringer han til alle som er oppført og spør dem om de er kristne, eller er dette bare et lokalt prosjekt hvor han har oversikt over alle som går i kirken? Jeg tror forresten ikke denne mannen har foretatt noen markedsundersøkelse før han startet opp prosjektet sitt, for de to som er intervjuet er ikke positive til prosjektet og sier de ikke har noe behov for å omgås bare andre kristne. Det er bra. Vi bør ikke innføre livssynsapartheid i servicenæringene, eller noe annet sted heller for den saks skyld. Jeg ser for meg hvordan det kunne gått dersom alle skulle tenke slik. Jeg kunne fått trøbbel med å finne en feminist-gravemaskinfører til å drenere foran huset. Og tenk om jeg bare kunne sitte på med sosialist-taxisjåfører hjem fra byen. Det ville blitt mye gåing, gitt. Når det er sagt, så kan jeg faktisk se for meg noen fordeler med å ha tilgang til kristne håndverkere. Om man er følsom overfor banning er det sikkert fint, for en kristen snekker banner sannsynligvis mindre enn en ikkekristen når han slår seg på tommelen, og alle vet jo at man kan bli fristet til å fyre av noen kraftsalver under kronglete arbeid, som denne landskjente nordlendingen som ble tatt opp på bånd av sin egen sønn da han reparerte vaskemaskinen. Den er eldgammel – jeg stoler på at den er så gammel at det går an å hente den frem igjen. Dessuten kan det kanskje tenkes at kristne håndverkere gjennomgående er ærligere enn andre - i alle fall om de tar de ti bud alvorlig. Så en kristen murer kommer kanskje når han sier han skal komme, og tar bare betalt for det han faktisk har gjort i stedet for å regne også Guds arbeid som sitt. Og en kristen frisør lyver sikkert ikke og sier at du ser fin ut når du i realiteten ser ut som et takras etter klippingen. I tillegg kan det vel tenkes at en kristen elektriker kanskje bare tar betalt for de jordiske koblingene og ikke for de ujordiske. Det er lov å håpe. Jeg lurer på om det finnes kristne eiendomsmeglere? Via 2obb1

Rosa Prosa i Danmark

2006-05-03T18:16:00.000+02:00

Den mye omtalte boka Rosa prosa som ble utgitt 8. mars i år ligger nå til anmeldelse hos Det Danske Pornografi-Selskab (DPS). DPS er ikke, som man kanskje kunne tro, en fagforening for pornoforfattere eller -distributører, men en interesseorganisasjon som befatter seg med pornoens stilling i Danmark:

Det Danske Pornografi-Selskab (DPS) har til formål - At virke til bevarelse af den gældende, danske pornografi-lovgivning, jvf. Straffelovens §234 og §235 og Normalpolitivedtægtens §5. (Læs lovteksterne og vedtægten her.) - At virke til bevarelse af fri ytringsfrihed, herunder især retten til fri og uhindret adgang til pornografisk materiale i overensstemmelse med ovennævnte, gældende love. - At medvirke til at skabe seriøs debat om pornografi, herunder blandt andet om pornografiens virkemidler, kønssyn i pornografien, pornografien som kunstform m.m. - At søge at stimulere til redelig videnskabelig og akademisk forskning i pornografi.

Jeg hører til de som ikke har lest boka, så jeg kan knapt ha sterke meninger om den, men det jeg har lest av anmeldelser og uttalelser fra redaktørene har gjort meg positivt innstilt. Det jeg først la merke til var de andre publikasjonene som lå i anmeldelsesbunken sammen med Rosa prosa, som vist ved bildet over (lånt av bloggforfatter). "Vovede blader" fra 50- og 60-tallet ligger nok ganske fjernt fra den filosofien som forfektes i Rosa prosa. Uansett skal det bli interessant å følge med på hva en dansk pornografianmelder har å si, etter den til dels harde medfarten boka har fått i norske medier. Er denne beskrivelsen av jenters kåthet pornografisk i danske øyne, eller er den ikke? Oppdatering: Den danske avisa Politiken har allerede anmeldt Rosa prosa.

Finger’n i burger’n

2006-05-02T15:35:00.000+02:00

Dagbladet gir oss dagens ekleste restauranthistorie:

En spisegjest ved et burgersted i Indiana i USA fikk seg en ubehagelig overraskelse idet burgeren skulle fortæres: Inni hamburgerbrødet lå det en avkappet menneskefinger.

Slike historier dukker opp med jevne mellomrom, og man bør sjelden tro altfor mye på dem. Som oftest er det vandrehistorier, og de fleste journalister bør være våkne nok til å sjekke slike opplagte kandidater. Men denne gangen ser det faktisk ut til å være noe i det. Historien blir formidlet av mange medier samtidig, og Snopes har ingen rapporter om en slik fersk vandrehistorie, selv om de selvfølgelig har eldre og nokså like historier på lager. Det er imidlertid litt tvil om hva som faktisk har skjedd på denne restauranten, og av opplagte grunner finner jeg UPIs nokså nøkterne versjon langt mer troverdig enn den Dagbladet har valgt å trykke:

TGI Friday's spokeswoman Amy Freshwater said just before the hamburger was served, one of the kitchen managers had cut his finger and was taken to the hospital. "In the rush of attending to his medical needs, the other members of kitchen staff didn't realize a very small piece of his skin had fallen onto a plate," Freshwater said.

Gir man Dagbladet lillefingeren, så skriver de om hele hånda.

Katolsk vrede

2006-04-30T02:31:00.000+02:00

Vatikanet ber katolikker boikotte filmen basert på boka Da Vinci-koden som snart kommer på kino. Nå er det ikke helt fjernt for meg å gjøre det, selv om jeg ikke er katolikk, men det er først og fremst fordi boka ikke er spesielt bra – hvorfor skulle da filmen være det? Sant å si må Da Vinci-koden være en av verdens mest oppskrytte og opphaussede bøker, nest etter Alkymisten, selvfølgelig. Det skal godt gjøres å slå den. Vindens skygge stiller også sterkt, men jeg tror Da Vinci-koden sniker seg mellom. Opus Dei, katolsk organisasjon som er nokså godt kjent for oss som dessverre har lest boka, oppfordrer ikke til boikott, men ønsker at filmen skal ha en disclaimer som forteller at historien er fiksjon. For det amerikanske kinopublikum, som tross alt er det største, tror jeg en slik disclaimer ville vært mer påkrevd for filmene som ble laget av Tom Clancys bøker. Oppfordringen til boikott kommer fra erkebiskop Angelo Amato:

Amato, addressing a Catholic conference in Rome, called the book "stridently anti-Christian .. full of calumnies, offences and historical and theological errors regarding Jesus, the Gospels and the Church." He added: "I hope that you all will boycott the film." He said that if "such lies and errors had been directed at the Koran or the Holocaust they would have justly provoked a world uprising." He added: "Instead, if they are directed against the Church and Christians, they remain unpunished."

Jeg tror kanskje at toppene i den katolske kirke er litt misunnelige på jøder og muslimer som har så sterke virkemidler i kampen mot vantro handlinger og direkte hets, og nå prøver de seg med sin egen variant i håp om at det skal slå an. Det er nok tvilsomt. Jeg tror dette er en del av prisen de må betale for altfor velvillig å ha tatt på seg rollen som undertrykker i 1600 år. Det er generelt vanskelig for en mobber å oppnå troverdighet som mobbet.

Turtyranniet

2006-04-26T20:49:00.000+02:00

Sist søndag begikk jeg igjen en av de groveste syndene en nordmann kan begå, nest etter å disse skisporten og Kong Olav: Jeg satt inne. Ikke i fengsel, selv om enkelte kanskje kunne ønske at jeg gjorde det, men inne som i innendørs. Og bak fortrukkede gardiner, selvfølgelig, slik at ingen kunne se at jeg satt der. Da jeg gløttet ut på veien så jeg små grupper av mennesker som beveget seg bortover. De var godt kledd, for i Trondheim var det ikke spesielt pent vær den dagen. Dersom jeg kunne sett helt inn i skogen lenger opp her ville jeg også der sett grupper av mennesker bevege seg på stiene, enda området er bratt og ulendt og utsikten stort sett består av tørre granlegger. Man kan lure på hva i himmelens navn som fikk dem til å gå dit, men jeg vet svaret: Dårlig samvittighet. En av de største organisasjonene i Norge er Den Norske Turistforening med 207 000 medlemmer. De har en forhenværende forsvarsminister som generalsekretær. Det gjetter jeg var fordi de ikke fant noen ledig general da de trengte en. For turdiktaturet i Norge er høyst militant, og mye av det skjer i regi av det offentlige. Jeg mistenker at den sterke vektleggingen av turgåing var en del av nasjonsbyggingen etter andre verdenskrig. Da gjaldt det å sementere den nasjonale identiteten, og for et land som den gang ikke hadde stort annet enn vakker natur å skryte av var naturen et opplagt valg. Alle nordmenn som ikke var det skulle bli glade i å gå på tur i naturen. Og det henger fremdeles i, selv om samfunnet har forandret seg og vi heller burde lært opp barna til å bli oljesjeiker. Indoktrineringen starter allerede på barnehagen. De fleste barnehager har som fast opplegg å gå på tur, selv om de av og til bare går 200 meter før de spiser matpakken og går tilbake igjen. Det finnes til og med friluftsbarnehager der barna er på tur hele dagen hver dag. Stakkars små, sier jeg. På skolene er det ganske vanlig å ha en fast turdag i uka i 1. klasse, selv på byskolene. Der trasker de slitne 6-åringene på rekke og rad med en lærer foran og bak, står i kø foran lyskryss og marsjerer så kjapt over på grønn mann. Så spiser de matpakkene sine i en park mens duene gjør sitt beste for å lure fra dem maten. ”Ut på tur, aldri sur”, halvsynger den liksomentusiastiske læreren til de som klager over gnagsår og sting. Innvendig grøsser hun over at de fremdeles har 16 turtirsdager igjen av skoleåret. Hun tenker på en langtidssykemelding og ønsker at turbrenthet var en diagnose. Alle barnefamilier oppfordres til å ta naturen i bruk for å sikre barna et sunt liv. Så plager de seg av sted da, søndag etter søndag, med matpakkesmøring, skismøring og barnesmøring (løfte om sjokoladepause etter neste bakketopp). Jeg er levende bevis på at det ikke virker i lengden. Jeg var på tur nesten hver eneste søndag fra jeg var 3 til jeg var 16 og ofte innimellom også, og alt jeg har igjen for det er kunnskap om hvordan man går i myrlendt terreng, tilnærmet perfekte dobbeltak og en innbitt motvilje mot å gå på tur igjen – noen gang. Dessuten tåler jeg godt å tre mark på en fiskekrok. Er det nyttig kompetanse? Vi har også en stor gruppe turboturmennesker – orienteringsløperne. Ikke rart at Norge er et land som kan hevde seg i toppen i en sport der det meste handler om å ikke gå eller løpe seg bort. Dersom snøen forsvinner en gang, blir det kanskje sagt at nordmenn er født med GPS på beina. Tur-GPS, vel å merke. Produkter som i andre land blir markedsført som termos, kniv og telt, markedsføres i Norge som turtermos, turkniv og turtelt. Vi har til og med en egen tursjokolade. Svenskene har nylig fjernet kvicklunch fra vokabularet sitt. Det kommer nok ikke til å skje i Norge. Og hvor kommer den fra, denne feilslåtte troen på at det er sunt med frisk luft? Luft er luft, bortsett fra midt i en større by, der luft er forurenset. Bevegelse er sunt, men man får ikke mindre eller dårligere bevegelse med en time spinning eller loftsrydding. Dessverre er turgåing blitt et statussymbol på mange måter. Det er bare å se på kontaktannonsene i turbladet Fjell og Vidde. Der finner man ikke mange uføretrygdede eller sosialklienter. Sannsynligvis er det fordi de uføretrygdede og sosialklientene har gjennomlevd det samme turhelvetet som meg i barndommen og har fått uopprettelige skader. Hva sier helse- og turdepartementet til det?

Nok en boost for nasjonalfølelsen

2006-04-22T04:31:00.000+02:00

Endelig er det funnet en norsk dinosaur. Ikke på fastland, selvfølgelig, utallige istider ville ødelagt den da, men den ligger på norsk sokkel, og dermed kan vi si at den er norsk. Kanskje hadde den et norsk flagg tatovert på ryggen også, hva vet jeg? Det ideelle ville være om denne dinosauren var bedre på en eller annen måte enn alle andre dinosaurer som er funnet. Da ville den stille i klasse med Bjørn Dæhlie som hadde verdens beste oksygenopptak og Thor Heyerdahl som hadde verdens fjerneste migrasjonsteori. Men om den nå skulle vise seg å være blant de middelmådige dinosaurene hva angår blodtørstighet, fart, størrelse, magemål eller klolengde, så slipper vi i det minste det stigmaet det har vært å ikke ha en nasjonaldinosaur. Tenk hvor norske paleontologer må ha skammet seg i alle år. Det vi foreløpig kan glede oss over i følge artikkelen i Dagbladet, er at dette er verdens dypeste dinosaurfunn. Varsko til alle turistguideforfattere – dette bør inn i bøkene. Og knokkelbeviset, eller fragmentet av en knokkel, er utstilt på Naturhistorisk museum i Oslo. Den er forøvrig også verdens dyreste dinosaurbit, rett og slett fordi oljeboring er dyrt. Kanskje bør 17.mai-toget svinge innom der?

Et dukkemannhjem

2006-04-20T17:36:00.000+02:00

Av og til, før jeg husker at jeg er ateist, er det like før jeg takker Gud for at han oppfant fundamentalismen. For hva skulle vi bloggere gjort uten religiøse fundamentalister å skrive om? Jeg ville i alle fall kommet i knipa og måtte kanskje fått meg katt. Nok om det. Her er den egentlige historien: Phillip Longman, anerkjent forsker og forfatter, skriver en artikkel i det like anerkjente tidsskriftet Foreign Policy. ”The Return of Patriarchy” handler om at gjeninnføring av det klassiske patriarkatet er redningen for den vestlige sivilisasjonen, ettersom kvinnene får for få barn når de kan bestemme selv. Ikke nok med det – han spår at patriarkatet som familie- og organiseringsmodell vil komme tilbake fordi liberale og sekulariserte familier aborterer bort barna sine og får veldig få, mens de kristne og konservative får mange barn. Longman skriver åpenbart ut fra den forutsetning at patriarkatet er avskaffet nå. Hvis det stemmer går jeg ut fra at scenene i det Sæleske hjem utspilte seg omtrent som følger: Finn Jarle Sæle blir tipset om artikkelen av en menighetsvenn med svindyrt abonnement på Foreign Policy (25 $ for en ukes tilgang til arkivene – hva gir du meg?) eller av en smartere venn som har funnet denne linken, han leser og blir hoppende, jublende glad. Først stikker han hodet innom arbeidsrommet til kona og annonserer at fra i morgen er det han som skal gå med buksene, deretter løper han inn på sitt eget arbeidsrom (barna har jo flyttet, så han har også fått arbeidsrom hjemme nå) og setter seg for å skrive leder i kristenavisa si, for dette budskapet må spres. Jess, jess, tenker han, dette er saker! Nå blir Gud glad. Og bridgegjengen. Nå kan vi slippe den evinnelige sellerien med yoghurtdip og begynne å spise potetgull i stedet på bridgekveld, slik de tøffe gutta gjør. Og jommen skal jeg kjøpe meg Leatherman i morgen. Det blir barskt. Hvis Anita er så redd for at jeg skal skjære meg så får hun heller kjøpe plaster. Fra nå av bestemmer jeg! Så begynner han å skrive, og mens han skriver tenker han i sitt stille sinn at kanskje er det ikke så dumt med abort likevel dersom det vil frigjøre ham fra matriarkatet, men det kan han selvfølgelig ikke si i lederen:

Det blir de konservative krefter, som tar ansvaret for å få barn. De setter seg i førersetet og fortsetter sivilisasjonen. De innfører livsdugelige familiemønstre igjen i samfunnet. De overtar igjen det kulturelle hegemoni. … Hvis alt er som Longman sier, får vi noen konklusjoner. Ja til livet-saken vinner vi. Det er bare å få fire barn eller mer- så arver vi jorden, ifølge påstandene i Foreign Policy. Abortdebatten er avgjort når vi snart er i flertall igjen om et par generasjoner.

Med et tilfreds sukk lener han seg tilbake i kontorstolen når han har skrevet ferdig. Fremtiden ser lys ut. Og i morgen skal han gå med bukser. Han tenker ikke på at hvis kvinner slutter å ta abort vil denne utviklingen snu igjen. Og han vet ingenting om den enbarnede venstrevridde floksehæren som i det stille samler seg for å korrumpere kommende generasjoner kristenbarn. For mer patriarkat vil vi ikke ha, så om det ikke fødes ateister og sosialister, så får vi lage dem.

Overbelastet

2006-04-20T16:51:00.000+02:00

Se resten av billedserien som gir ny betydning til uttrykket "å lide overlast".

Ja, vi hater

2006-04-19T19:27:00.000+02:00

Fred Phelps, den amerikanske pastoren som får Jan-Aage Torp og Åke Green til å fremstå som varmhjertede og storsinnede kristne, eller i det minste som nybegynnere innen homohets og svovelsvada, gir seg ikke. Spesialiteten hans har alltid vært begravelser. I 1998 fikk han sin nasjonale brakdebut under begravelsen til studenten Matt Shepard, som ble drept på grunn av sin homofile legning. I årene etter det har Phelps og kirkegruppen hans fra Kansas møtt opp og demonstrert ved begravelser til homofile, hvor de har ropt slagord og holdt hetseprekener hvor de dømmer den avdøde til helvete. Nå har han slått seg på et nytt konsept: Begravelsene til amerikanske soldater som har falt i Afghanistan og Irak. Begrunnelsen hans er at det hviler vanære over soldater som har falt i kamp for et land som aksepterer homofili. Demonstrantene holder opp plakater med tekst som ”Takk Gud for døde soldater” og synger om hvordan dette er Guds hevn for det moralske forfallet i verden. Og endelig får Phelps den oppmerksomheten og den reaksjonen han har ønsket seg. I Michigan er det nå vedtatt en lov som pålegger alle demonstranter å holde seg minst 170 meter fra en begravelse. Det patriotiske USA synes det er urimelig at mennesker som Phelps skal få legge ytterligere belastninger på pårørende i begravelser. Men mannen har holdt på med akkurat det samme siden 1998, bare med den forskjell at det da var pårørende etter homoseksuelle som ble skadelidende. Det lukter hykleri tvers over Atlanteren. Fred Phelps driver nettstedet God Hates Fags. Sørgelig nok har siden hatt over 5 millioner besøkende siden oppstarten. Jeg håper at de aller fleste av dem var sensasjonslystne vrakglanere som meg. På nettstedet finner man blant annet lister over kommende begravelser som skal ødelegges, videoopptak av tidligere ”vellykkede” demonstrasjoner og "minnelister" over døde homofile med opptelling av antall dager de har vært i helvete. For de fleste av oss er det uhyggelig og uforståelig lesestoff. Ikke overraskende har det også dukket opp antinettsteder, som God Hates Fred Phelps. Andre kristne kaller ham en skam for kristendommen. Dessverre er det nok slik at mennesker som Phelps og vår egen Torp ikke eier skamfølelse eller medmenneskelighet. Og når de får ekstra publisitet, slik Phelps har fått med disse siste begravelsesstuntene, så fungerer det nok bare som en spore til å hate mer og dypere. Men likevel kan vi ikke tie slikt i hjel. Om det er bensin på bålet å gi dem oppmerksomhet, så la oss håpe at de brenner med.

Who let the dogs out?

2006-04-12T20:30:00.000+02:00

Utdrag fra telefonsamtale 11.04.06 med intervjuer fra SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal. Tema: Min tenåringsdatters status på arbeidsmarkedet. Hun er ennå ikke ferdig med grunnskolen. Intervjuer: Ønsker hun å jobbe? Jeg: Ja, dersom hun fikk en lørdagsjobb eller kveldsjobb som ikke kommer i veien for skolen så ville det passe godt. Intervjuer: Kunne hun ta en slik jobb dersom hun ble tilbudt en? Jeg: Ja, dersom hun ble tilbudt en kvelds- eller helgejobb. Det er den type jobb hun ønsker. Hun er som sagt skoleelev. Intervjuer: Men kunne hun ta jobben dersom hun ble tilbudt den? Jeg (spørrende): Ja, det kunne hun vel. Men jeg forstår ikke helt. Hun er jo skoleelev. Hvilken rolle spiller det? Intervjuer: Det er slik vi teller de som er reelle arbeidssøkere. Når man svarer ja på spørsmålet er man reell arbeidssøker. Dersom hun kan ta jobben hun ønsker seg dersom hun blir tilbudt den er hun arbeidssøker. Jeg. Men hun er jo skoleelev. De skal ikke telles som arbeidssøkere. Intervjuer: Det er slik undersøkelsen er bygd opp. Kunne hun ta en jobb dersom hun ble tilbudt en? Jeg: Jeg tenker vi sier nei på det spørsmålet. Intervjuer (oppgitt): Ok. Hvor finner SSB intervjuerne sine?

Accessoirer for bloggere

2006-04-10T18:29:00.000+02:00

For kvinner: For menn: For begge kjønn: Dette er selvfølgelig ikke anbefalt for de anonyme bloggerne, selv om det kan være en fin måte å komme ut av bloggeskapet på. Og dersom naboen etterpå begynner å gå med en slik, så vet du hvor det skapet står også.

Shit happens

2006-04-08T16:16:00.000+02:00

Dersom noe går galt, og det gjør det jo gjerne, kan man bli rådet til å se filosofisk på det. Det er ikke noe dårlig råd, men trenger kanskje litt presisiering. Derfor ble jeg svært glad den gangen jeg fant denne veilederen til hvordan man tolker livets fortredeligheter. Jeg føler det ville være egoistisk av meg å holde denne visdommen for meg selv. Så, alt etter ditt syn på livet og andre uviktige ting: Her er guiden til hvordan du tar det filosofisk. • Taoism: Shit happens • Confucionism: Confucius says: "Shit happens" • Buddhism: If shit happens, it isn't really shit • Zen: What is the sound of shit happening? • Hinduism: This shit has happened before • Islam: If shit happens, it is the will of Allah • Protestantism:Let the shit happen to someone else • Catholicism: If shit happens, you deserve it • Judaism: Why does shit always happen to us? • Sufism: The wise man never notices shit happening • Christian Science: If shit happens, pretend it doesn't really exist • Solipsism: Shit happens because I wish it • Mysticism:Just experience shit happening • Asceticism: If shit happens, renounce it • Agnosticism: Nobody knows why shit happens • Gnosticism: I know why shit happens but won't tell you • Atheism: Shit just happens and that's all there is to it • Cartesianism: Shit happens to me, therefore I exist • Platonism: There is ideal shit happening somewhere • Stoicism: I don't care if shit happens • Epicureanism: Let's party while shit doesn't happen • Cynicism: Of course shit happens • Occultism: Shit materializes from other planes of existence • Terrorism: Shit will happen unless you do as I say • Pollyanism: It's so nice that shit happens! • Puritanism: Shit can happen all day as long as you don't call it that • Behaviorism: You are conditioned to having shit happen • Freudianism: If shit happens, it's your mother's fault • Parapsychology: Shit happens without material causes • Surrealism: Purple shit happens near melting clocks • Cubism: If shit happens, you won't recognize it • Cultural relativism: Shit happens everywhere differently • Optimism: If shit happens, we'll find a way to use it • Pessimism: If shit happens, there won't be enough for everybody • Tabloid Sensationalism: Green shit from Mars happens to Elvis clone • Biblical Creationism: Shit happens because God created it • Secular Humanism: Shit happens because it evolved from primitive shit • Scientific Reductionism: If shit happens, find out what kind exactly • Scientific Obscurantism: Amorphous excrement does occur in given cases • Bureaucracy: I don't care if shit happens as long as you fill out the forms • Feminism: Women demand to have shit happen • Ecology: If organic shit happens, it's OK • Capitalism: Let's profit from shit happening • Socialism: If shit happens, let's distribute it equally • Patriotism: Our shit is better than your shit • Conservatism: They don't make even shit happen like they used to • Liberalism: Shit shouldn't happen tomorrow • Classical Physics: Shit does not 'happen', it just moves around • Quantum Physics #1: Shit happens but you can't say both where and when • Quantum Physics #2: Shit happens in discrete quanta called shitons • Holistic Physics: If shit happens, it happens everywhere at once • Microcomputing: If shit happens, we'll fix it in the next version • Applied Mathematics: The probabity of shit happening approaches unity • Engineering: When shit happens, paint over • Medicine: If shit happens, take two Aspirins and call me in the morning • Economics: Shit happens because there's a geat demand for it • Politics: If shit happens, make a deal with it • Diplomacy: Let's pretend shit doesn't happen • Rastafari: Let's smoke this shit Kilde: Ukjent Hvis du nå en av de neste dagene opplever å stå foran hytta med fullpakket pulk og sekk mens hyttenøkkelen ligger hjemme, bli fanget av dårlig vær på fjellet mens det fremdeles er 20 km igjen å gå eller å være den eneste i køen av 200 biler som blir vinket inn i fartskontroll, så hjelper ikke dette i det hele tatt. Min filosofi: When shit happens, don't panic! Det hjelper kanskje litt. God Påske!

Kunsten å skrive en jobbattest

2006-04-06T14:24:00.000+02:00

Til den det måtte angå Jeg bekrefter med dette at Jenny Nanette Ludvigsen har hatt arbeid og tilhold hos oss som hushjelp siden januar dette året. Når vår familie nå helt uventet må flytte til Mongolia er det med sterke følelser vi skilles fra Jenny Nanette etter bare tre måneder. Opprinnelig var Jenny Nanette tilsatt som barnepike, men vi måtte raskt innse at våre barn nok er ekstra sarte og dårlig tåler en fremmeds vaner med badevanntemperaturer og barnevognhåndtering i trafikken. Hun byttet derfor arbeidsoppgaver nokså umiddelbart. Jenny Nanette har utviklet husarbeidsferdighetene sine meget mens hun har vært hos oss, og mestrer nå stryking av bomullstekstiler til fulle. Hun er spesielt dyktig med lommetørklær. På kjøkkenet er hun også blitt flinkere, og de kokte eggene hennes nærmer seg nå perfeksjon. Dessuten er klesvaskingen blitt voldsomt effektivisert etter at Jenny Nanette tok over sortering og vasking av klærne. Husvasken gjør hun unna svært raskt. Det er sjelden man trenger å be henne to ganger om noe, og hun husker så godt som alltid beskjeder man gir henne. Hun er vennlig og imøtekommende i de fleste sammenhenger, og har vært et populært innslag blant byens unge menn. Hun har fått mange nye venner på den korte tiden hun har bodd her. Til å være så ung er hun i besittelse av megen visdom, og hun har delt den rundhåndet med oss, vår utvidede familie og vårt nabolag. Hun har også reklamert på en utmerket måte for familiens alle aktiviteter og relasjoner, og har bidratt til at vi nå er mye bedre kjent blant våre naboer. Det er min overbevisning at Jenny Nanette kommer til å bli satt akkurat like stor pris på i sin neste jobb, og kommer til å tilføre neste familie mange nye erfaringer.

Ærbødigst (sign)

Ny bloggetjeneste

2006-04-05T21:49:00.000+02:00

Sonitus.org er en ny tjeneste som finner gode blogginnlegg og legger dem ut på siden sin. Om man skal ta på alvor signaler som har kommet fra enkelte hold bør en slik portal være midt i blinken.

Bilfilosofi III

2006-04-04T10:02:00.000+02:00

Tiden er inne for del III i serien Bilfilosofi, etter at jeg i del I snakket om bilkjeden som økosystem og i del II om verkstedfilosofi. Vi har kommet til den kanskje mest kontroversielle og provoserende delen av bilfilosofien, nemlig bil og kjønn. Menn har gjerne et litt annet forhold til biler enn kvinner har. Mange av dem er ekte autofile, og får flere orgasmer med en 8-sylinders motor enn de får med kona . Faktum er at Jan Erik Larsen kunne gått ut på byen hver kveld resten av sitt liv og hatt beundrende, oppvartende og spanderende menn rundt seg hele tiden. Ville det ført til sex? Sannsynligvis ikke, men det kunne nok ført til bilkjøring. Menn ser også på bil som statussymbol på en annen måte enn kvinner flest gjør. Det er ikke tilfeldig at mannen ofte kjører til jobben alene i ”sin” nye Audi A6, mens kvinnen kjører barna til barnehagen i en 15 år gammel Ford Fiesta. Kvinner på sin side er mer tilbøyelige til å se bilen som et nyttig verktøy i hverdagen, og er omtrent like glade i bilen sin som de er i støvsugeren. Så lenge den gjør jobben sin er det greit. At kjønnene har et så forskjellig forhold til bilen medfører også to vidt forskjellige syn på bilkjøring og hva som kjennetegner en god sjåfør, og derfor krangles det ofte og mye om hvem som kjører best bil av kvinner og menn. Menn har sitt ”Kvinnfolk bak rattet”-hat. I den gruppen plasserer de alle som hindrer dem i trafikken på noen måte. En hindring i trafikken er man gjennom alt fra å kjøre 80 i 80-sonen til å stå foran dem i køen eller tvinge dem til å overholde vikeplikten. Man trenger altså ikke egentlig være kvinne for å bli klassifisert som kvinnfolk bak rattet. Men det hjelper selvfølgelig. Enkelte menn behøver bare å se at sjåføren er en kvinne for å vite at han står overfor en dårlig sjåfør. Kvinner og lukeparkering er for enkelte menn en dårligere kombinasjon enn kvinner og fotball. Kvinner snakker om ”Idiotsjåfører”. Da mener de alle som kjører på rødt lys, råkjører i 30-sonen eller ikke stopper ved fotgjengeroverganger. Altså menn. Hver gang en idiot hiver seg foran dem og tar den siste ledige parkeringsplassen eller tuter 0,2 sekunder etter at det har blitt grønt lys sier kvinner ”Idiot!”, mens de tenker mann. De trøster seg med at det blir drept flere menn i trafikken enn kvinner, og ser for seg at en dag tar det slutt på mannlige sjåfører. I Saudi-Arabia må kvinner ha tillatelse fra ektemannen for å ta førerkort, og mange norske menn kunne nok tenkt seg en lignende ordning her hjemme. I går brakte Dagbladet nyheten om at 5 saudiarabiske kvinner har skiftet kjønn på grunn av diskriminering, og bruker manglende rett til å kjøre bil som det beste eksemplet på hvordan kvinner blir diskriminerte i Saudi-Arabia. Artikkelen var ganske riktig skrevet av en mann. Det er lett å uforvarende gi uttrykk for sine fordommer når man snakker om bil og kjønn. Dagbladet hadde en annen bilrelatert nyhet som hovedoppslag på førstesiden en stund i går: Snart kommer bilene som kjører selv. Hvilke slutninger kan vi trekke av bildet og teksten under? Jo, at når de sjåførløse bilene kommer blir det slutt på problemene kvinner har med lukeparkering og kollisjoner. Det hele viser seg selvfølgelig til slutt å være en ikke-nyhet:

Thrun tør ikke å gjette på hvilken løsning som kommer seirende ut. Han tror likevel det kommer til å ta minst 30 år før sjåførløse biler vil få allmenn utbredelse.

Altså er det lenge til kjønnskrigen i trafikken tar slutt. Innen den tid er vi alle blitt hattkailler og –kjerringer.

Mye om meg

2006-03-31T12:05:00.000+02:00

Esquil har tagget meg, men tror ikke jeg svarer. Så feil kan man ta. 1. HVA ER DITT FULLE NAVN: Haha. Jeg stryker allerede på første spørsmål, men fortsetter likevel. 2. HVA SLAGS FARGE ER DET PÅ BUKSENE DU HAR PÅ DEG NÅ? Mørkeblå. 3. HVA HØRER DU PÅ AKKURAT NÅ? Ingenting. 4. HVA GJORDE DU I GÅR KVELD?? Jeg begynte å lese en krim, men kom ut av det hele tida. Det tror jeg er et tegn på at boka ikke fenget helt. 5. HVA VAR DET SISTE DU SPISTE?? Mørkt tysk brød med makrell i tomat. 6. HVORDAN ER VÆRET HOS DEG AKKURAT NÅ? Grått oppholdsvær. 7. DEN SISTE PERSONEN DU SNAKKET MED PÅ TELEFONEN? Søsteren min. 8. DET FØRSTE DU LEGGER MERKE TIL HOS DET MOTSATTE KJØNN? Blikket. Og så smilet. 9. LIKER DU PERSONEN SOM SENDTE DETTE TIL DEG?? Ja visst! Til og med etter at jeg ble tagget. 10. HVORDAN HAR DU DET I DAG? Det er fredag. Fredager er bra dager. Så jo takk, ikke verst. 11. HVA ER DIN FAVORITTDRIKKE? Vann. 12. FAVORITT ALKOHOLBASERT DRIKKE? Øl i forskjellige varianter. Whisky er også godt. Og Calvados. 13. FAVORITTSPORT? Det må bli tv-sport da. Ski, tenker jeg. 14. DITT STJERNETEGN? Skorpion 15. ØYENFARGE? Mørk blå. 16. SOLOPPGANG ELLER SOLNEDGANG? Soloppgangen er vakker, men de få gangene jeg får med meg en er det fordi jeg ikke har lagt meg ennå. Så det må nok bli solnedgang. 17. SØSKEN OG DERES ALDER Søster 37, bror 28 18. FAVORITT REISEMÅL, OG DRØMMER OM Å REISE TIL? Øy til øy i Hellas er en gjenganger. Skulle ønske jeg kunne ta den store jordarundt-reisen jeg aldri hadde råd til den gangen jeg var ung og uten forpliktelser. 19. FAVORITTMAT? Det varierer med appetitt og humør, men lammekjøtt er en evig favoritt. 20: SISTE FILMEN DU SÅ? “The Ninth Gate” på DVD. En film basert på en bok av Arturo Pérez-Reverte, regissert av Polanski og med Depp i hoverollen burde i teorien vært bra, men den var ikke det. Styr unna! 21. FAVORITTUKEDAG? Fredag 22. FAVORITTHOBBY? Er lesing en hobby? 23. ER DU FOR SJENERT TIL Å BE NOEN UT Nei. 24. FAVORITTLÅTER ”The Great Gig in the Sky” med Pink Floyd, kanskje? Jeg blir i alle fall aldri lei av den. 25. SOMMER ELLER VINTER? Sommer! Tåpelig spørsmål til alle som bor nord for Dovre. 26. KLEMMER ELLER KYSS? Må man velge? 27. FORHOLD ELLER ONE NIGHT STANDS? Forhold. 28. SJOKOLADE ELLER VANILJE? Sjokolade 29. VIL DU AT VENNENE DINE SVARER? De bør jo ikke slippe unna. Røverdatter, Shecat og Marion. 30. HVEM ER DET STØRST SJANSE FOR AT DU FÅR SVAR FRA? Shecat og Røverdatter svarer nok. 31. HVEM ER DET MINST SJANSE FOR AT DU FÅR SVAR FRA? Marion. Jeg tror kanskje ikke at hun svarer på tagger, og nå har hun sagt at bloggen skal være politisk. Så dette er vel en test. 32. HVORDAN BOR DU, OG MED HVEM? I firemannsbolig sammen med datteren min. 33. HVORDAN SER MUSEMATTEN DIN UT? En grønn rund en fra IKEA. 5 kroner tror jeg den kostet. 34. HAR DU GULLFISK? Nei. Men jeg hadde sort tetra en gang da jeg var student. De ble etter hvert utrolig seige og motstandsdyktige, og overlevde til og med ishinne på overflaten en gang det ble litt ekstra kaldt på stua. Det var bare å tømme på litt varmvann, så begynte de å svømme rundt igjen. Men det er sikkert ikke anbefalt fiskeomsorg.

Tenke, tenke...

2006-03-29T12:36:00.000+02:00

Seriemorder i ridehuset

2006-03-29T10:47:00.000+02:00

En finsk ridelærer er i følge Dagbladet mistenkt for å ha drept sin eldre partner og kanskje tidligere kjærester. Da jeg så overskriften ”Finsk ridelærer kan være seriemorder” regnet jeg med at han på lumsk vis hadde drept en rideelev eller tre, utnyttet sin spesielle yrkeskunnskap til å utføre drapene, eller kanskje muligens brukt en hest som drapsvåpen. Men nei, mannen skal ha brukt smertestillende tabletter, og jeg kan ikke finne noe som knytter yrket hans til drapene han skal ha begått Det viser seg ved lesing av artikkelen at mannen ikke bare er finsk ridelærer, men også homofil. Ettersom ordet ridelærer forekommer hele 6 ganger i artikkelen regner jeg med at journalisten fant det for stigmatiserende å betegne mannen som ”finne” eller ”homofil”. Det kan han for så vidt ha rett i. Men er det også for stigmatiserende å kalle ham mann? Ridelærere over det ganske land risikerer etter denne artikkelen å bli møtt med mistenksomhet og frykt. Jeg er hesteeier og slett ingen fordomsfull person, så jeg vil gjerne få si fra med en gang at noen av mine beste venner er ridelærere. Og til Alf Ivar: Dersom en lignende hets skulle ramme judolærere eller fotokurslærere lover jeg å stå frem i forsvar for dem også.

Mye moro på jobben

2006-03-29T09:42:00.000+02:00

Britene bruker 2,5 timer hver dag på nettmoro i arbeidstiden, skriver Dagbladet. Amatører! En sjekk av aktiviteten på Bloggrevyen mellom 8 og 16 viser at på dette området har vi kommet lengre enn britene. Noen som føler for et slag Backgammon? Det passer best mellom røykepausen og lunsjpausen.

Should you stay or should you go?

2006-03-28T10:33:00.000+02:00

Dagbladet kommer i dag med en rettelse etter at de i går meldte at svenskene er smartere enn oss. Foreløpig ser det ut til at det er uavgjort. En slik landskamp er det selvfølgelig viktig å vinne etter at svenskene tok flere OL-gull enn oss. I følge professor Richard Lynn som står bak testingen har land som har mistet mange innbyggere til utvandring en ulempe IQ-messig i forhold til andre land, ettersom de som rømmer fra et land når situasjonen blir uholdbar er de smarteste og mest ressurssterke innbyggerne. Min konklusjon er at for å vinne over svenskene bør vi ta inn mange flere innvandrere. Hvis vi sammenholder dette med FrPs fremgang på meningsmålingene i det siste, så er det bare en løsning. Vi snur det på hodet og sender ut de dummeste. Så med det samme vi er så godt i gang med testing på denne bloggen: Test din IQ og finn ut om vi andre helst ser at du flytter til Sverige. Resultatene kan postes her hos meg.

Språkregler for bloggere

2006-03-24T14:41:00.000+01:00

Jeg er glad jeg kom over disse reglene. Litt grammatisk påpasselighet kan kanskje bidra til å øke nivået på bloggingen rundt omkring. 1. Lær deg og- å å-reglene 2. Nøy deg med ett utropstegn!!!!! 3. Unngå forklaringer i parentes (selv om de er relevante). 4. Preposisjoner er uegnet til å avslutte setninger med. 5. Aldri generaliser! 6. Sammenlikninger er minst like ille som klisjeer. 7. Unngå å sprite opp språket med fancy og trendy ord og uttrykk. 8. Unngå fork. o.l. 9. Husk, engelske ord og uttrykk er out. 10. La språket ditt være kjemisk fritt for klisjeer, sky dem som pesten. 11. Vær mer eller mindre spesifikk. 12. Overdrivelser er tusen ganger verre enn klisjeer. 13. Lær deg, kommareglene. 14. Selv om du føler trang til å bruke usedvanlig mange ord og vendinger for å få frem det budskapet du har til hensikt å kommunisere til andre, bør du legge vekt på å ordlegge deg så kort og konsist som du bare makter. 15. Anvend absolutt aldri allitterasjoner. 16. Si ting bare en gang, ikke gjenta eller fortell det du allerede har sagt på et tidligere tidspunkt. 17. Unngå et-tegnet & unødvendige binde-streker. 18. Unngå feil ord deling. 19. Unngå sitater, eller som Ralph Waldo Emerson sa: "Jag hater sitater. Fortell meg hva dere vet." 20. Metaforer er ris til egen bak. 21. Bruk av svesismer er ikke så der videre heftig. 22. Kontaminasjoner i hytt og pine er dårlig norsk. 23. Vær nøye med korekkturen, så ikke viktige utelates Kilde: Ukjent

Ta gubbetesten

2006-03-23T13:15:00.000+01:00

Kaktus og Utovertiss etterlyste en gubbetest etter den store kjerringtesten i går. Nå er den her. Tell opp alle gangene du svarer ja på disse påstandene og finn ut om du er en gubbe: Du røyker sigar i jula. Du betaler med kontanter på butikken. Du fører mental oversikt over siste ukes tarmbevegelser. Du bruker tøfler. Du kan teksten til ”Yesterday”. Du bruker mer enn 5 sekunder på å åpne en ølflaske. Du prøver å flørte med kvinner som er 20 år yngre enn deg Du kjøper fyrstikker i store pakker. Elvis var kulere enn Eminem. Du bruker hvite sokker til annet enn joggesko. Det hender at du begynner en setning med ”Da jeg var ung…” Du kaller førskolelærere for barnehagetanter. Du har fast tipperekke du leverer hver uke. Du har bilbukse. Du ser familieunderholdningen på NRK lørdag kveld. Du vurderer å kjøpe deg hus i Spania. Du kjøper en rosekvast på nærbutikken når du skal være romantisk. Du bruker Old Spice eller Aqua Velva. En real ”Biff med bærne” er den beste maten. Du hysjer på familien for å få med deg Påskenøttene til Roald Øyen. Du kjøper heller ny snøfreser enn nye høyttalere. Du har hentesveis. Du husker hvor du var da Brå brakk staven. Du har snekkerbenk eller verktøyskap. Du holder på høyreregelen i rundkjøringer. Du mener salat er kaninfôr. Du kan nynne kjenningsmelodien til Eurovisjonsprogrammene. Kong Olav er ditt forbilde. Du bruker helsetrøye. Du irriterer deg over naboer som ikke klipper gresset eller måker snø ofte nok. Du regner med at sashimi er en japansk skihopper. Du satt sist du var på konsert. Du eier en Stressless. Du har lommeboka i baklomma. Du synger i mannskor. Du syns at fotball er best på tv. Du drar på bilferie til Danmark. Du bruker mobiltelefonen til å ringe med. Punktum. Du går på bærtur for bærenes skyld, ikke for turens. Du ler mer av Leif Juster enn av Harald Eia. 1-3 treff: Du er fremdeles en ung sprek fyr med draget og prioriteringene i orden. 4-6 treff: Midtlivskrisa er like rundt hjørnet. 7-10 treff: Hva gjør du på nett? 11 eller mer: Skriv testament.

Den store kjerringtesten

2006-03-22T17:32:00.000+01:00

Dette er kanskje ikke helt politisk korrekt, og særlig ikke så tett innpå kvinnedagen, men jeg har altså tatt den store kjerringtesten som jeg fikk tilsendt på mail. Bare for å være helt klar på det, så betyr ”kjerring” i denne sammenhengen litt satt, og kanskje litt lik den forrige generasjonen i husarbeidsvaner. Slik er det på trøndersk i alle fall. Her kommer testen: Hvis du ikke er sikker på om du holder på å bli, eller kanskje allerede ER kjerring, bør du ta kjerringtesten. Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn 5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langtfra er noen kjerring. Treff på 5 -10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 - 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon. Du bruker mer penger i uka enn i helgene JA Du har duk og blomsterpotte på TV-en NEI Du rydder jevnlig i dypfryseren NEI Du hører på Nitimen NEI Du synes det kunne vært gøy å prøve "en sånn hurtigvin" NEI Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag JA Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær NEI (Finnes det fersk gjær?) Du synes middag kl 19.00 er sent NEI Du har fem kasser med julepynt NEI Du kjøper julepynt på salg i januar NEI Du snakker heller med kvinner på fest JA Du blir lykkelig over en ny kjele JA (Jeg blir lykkelig over alt nytt) Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester. NEI Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer. NEI Du spiser alltid rekecocktail til forrett. NEI Du synes det er festlig med fiskekabaret. NEI Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor. NEI (That’ll be the day) Du har ferdiglagede middager med på påskeferie. NEI Du synes dronning Sonja har mange artige hatter. NEI Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt. NEI (Ok, det har hendt en sjelden gang) Du har tellekant på trusene. NEI Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe. NEI Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger. NEI Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben. NEI Du synes det er for sent å gå på nier'n på kino. NEI Du får såpe i julegave. NEI Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker. NEI Du bruker samme tepose to ganger. NEI Du har med pute når du skal kjøre langt i bil. NEI Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset. NEI (Dårlig test. Kaffeserviset er vervepremie!) Du har våtservietter i bilen. JA (Men det er for å vaske innsiden av bilruta) Du soler deg i vanlig BH. NEI Du danser swing til all slags musikk. NEI Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret. JA (Det har jeg alltid gjort) Du kjøper "gode" sko. NEI (Men det burde jeg gjort) Du har paraply i håndvesken. NEI Du tar selv initiativ til slektsstevne. NEI Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass. JA Du bruker sukkerbit til kaffen. NEI Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap. NEI Det var 7 JA, det. Jeg er altså i faresonen. Og verre blir det vel, tenker jeg. Jeg sender stafettpinnen videre til fr.martinsen ettersom jeg håper å finne ut om det er bare vasking hun ikke fikser, og til Mihoe bare fordi jeg kan. Dette ble forøvrig postet i anledning Sissel Benneche Osvolds innlegg om blogging.

Anna i ødemarka

2006-03-18T19:22:00.000+01:00

En gang i min barndom var det populært med elendighetsskildringer i norske ukeblad. Jeg var mye hos bestemoren min og hadde fri tilgang til disse historiene gjennom alle ukebladene hennes – og det var ikke få. Den jeg husker best, kanskje fordi den kom først, var historien om ”Anna i ødemarka”, ført i pennen av Dagfinn Grønoset. Dessuten gjorde historien om ”Rui-jentene som kom til Kongen” stort inntrykk på meg. ”Anna i ødemarka” gikk som føljetong i et av de større ukebladene, Hjemmet, tror jeg, og trigget en bølge av slike beretninger. I rask rekkefølge kom det mange reportasjer om de tapre sliterne, hvor fellesnevneren var det harde kvinnelivet. Det var fattigdom, nød og død, barnefødsler på låvegulvet i snøstormen og gjerne ektemenn som forsvant på havet etter at barn nummer 12 var født og overlot til kona å fø på dem alle. Ofte var det 5 timer å ro til nærmeste nabo eller 8 timer å gå. Barn måtte settes bort, hus brant, kyr døde, bein måtte amputeres, kornhøsten eller fisket slo feil og trær falt over eldstesønnen i tømmerskogen. Det var liksom ikke måte på. Det ville være lett å tenke at disse historiene høres ut som parodien på bestefar som forteller om sin barndom, som i Monty Pythons sketsj ”The Four Yorkshiremen”. Men jeg tenker at det var hverdagsheltene som ble hyllet i alle disse reportasjene. For mange av oss, der definisjonen på en tøff dag kanskje er at mobiltelefonen kollapser og heisen står, kan det kanskje gjøre litt godt å bli minnet på at det var andre problemer folk slet med før. Og ikke minst: En gang i tiden hadde man andre idoler.

Jaja

2006-03-18T18:26:00.000+01:00

Og her var dagens kulturnyheter fra kulturavisa Dagbladet.

Min største tabbe

2006-03-17T19:31:00.000+01:00

Som de fleste andre tenåringsjenter på min tid leste jeg Det Nye da jeg var 15. Utvalget i ungdomsblader var ikke så stort den gangen, og Det Nye var liksom guiden til alt som var kult. Der fantes en fast spalte som het Min største tabbe, hvor 14 til 17 år gamle jenter fortalte om den gangen de gikk på guttedoen ved en feiltagelse, ble fersket av moren sin i full klinings på jenterommet eller kledde av seg for kvelden uten å trekke for gardinene. De fleste historiene hadde en eller annen forbindelse med nakenhet, kroppsfunksjoner eller forelskelse, og ble gjerne avsluttet med ”Da ble jeg flau, da!”. Men hvor mange tabber rekker man egentlig å gjøre før man blir 18? Ok, kanskje en del, men konsekvensene er stort sett små. Som regel handler det om pinlige opplevelser som antar et mer uskyldig preg etter som årene går. Jeg vil tro at de fleste bidragsyterne ikke engang husket det de så på som sin største tabbe 10 år etterpå. For ikke å snakke om at en del av historiene åpenbart var diktet opp for anledningen. Grove tabber kan likevel være underholdende og lærerik lesning for andre, og det har noen nå hevet seg på. Kjetil Strand var så uheldig å bruke Zalo i oppvaskmaskinen i mangel på noe bedre, og inspirert av det ber han nå andre mennesker fortelle om sine erfaringer med ting man bare gjør en gang. Tanken er visst at dette skal komme ut i bokform senere, og etter nettsiden hans å dømme har han allerede fått kontrakt på en tabbebok. De 5 siste tabbebidragene kan leses på Ting du gjør bare én gang. Mine tabber er mange, men stort sett har de preg av å være den type tabber man først oppdager var en tabbe lang tid i etterkant, eller så er de den type tabber man river seg i håret over neste dag, og lover ”Aldri igjen!” Til neste gang. Derfor kan jeg ikke si at de faller inn i kategorien ”Bare én gang”. For at de som leser dette ikke skal føle seg snytt av overskriften min vil jeg likevel dele et litt pinlig øyeblikk, selv om det ikke oppsto som følge av en av mine egne tabber: Jeg var nylig blitt gravid, og min samboer og jeg tenkte at tiden kunne være inne for en større familiemiddag slik at de blivende besteforeldre og annen familie på begge sider omsider kunne møtes. Vi var forståelig nok nervøse alle sammen, men maten var vellykket, samtalen fløt lett og alle så ut til å komme godt overens. Ved desserten begynte imidlertid min lille attpåklattbror å bli litt rastløs, og min fremtidige svigermor la merke til det. Hun visste at han var glad i selskapsleker og slikt, så hun spurte om han hadde lyst til å finne på en lek. Han tenkte seg litt om, og sa så ivrig: ”Jeg vet det! Vi kan ha gjettelek. Vi kan gjette på hvem som er faren til babyen til Saccarina.” Så snudde han seg spent mot meg: ”Hvem tror du?”

Smiling gjør deg syk

2006-03-17T09:02:00.000+01:00

Så er det altså bekreftet. De blide blant oss har det ikke bra de heller. Eller egentlig: De som må late som de er blide har det ikke bra. NRK skriver at mennesker som jobber i yrker hvor de må klistre på seg et smil lettere blir deprimerte enn andre. Det gjelder åpenbart også de som tar imot klager fra folk som meg.

"Hver eneste gang en person må undertrykke sine virkelige følelser, får det negative følger for denne personens helse, sa professor Dieter Zapf. – Vi kan alle holde ergrelse og sinne i sjakk, men de fleste må bare gjøre det en kort stund, framholdt han."

Jeg har alltid trodd at yrker hvor man får mange negative tilbakemeldinger var de tøffeste, og det å være parkeringsvakt har stått for meg som det kanskje aller verste. Men parkeringsvakter trenger ikke late som de er blide, i det minste har ikke jeg fått inntrykk av at de gjør det så ofte. Kanskje har det faktisk en terapeutisk virkning å få skrive ut parkeringsbøter? Så kan de gå hjem etter jobb og være ekte blide og optimistiske til barna sine.

Det nytter å klage

2006-03-15T19:24:00.000+01:00

I dag er det Årets Forbrukerdag, og Aftenposten markerer dagen med å invitere til nettmøte på forskjellige forbrukerområder. Jeg vil markere den med å oppfordre alle som ikke er fornøyde med produkter eller service til å klage. Det hjelper som oftest. Før var jeg ikke flink til å klage. Jeg følte meg brydd og lot meg overkjøre av motvillige og irriterte kundebehandlere og ekspeditører. Men en venninne av meg lærte meg for lenge siden at klaging kan være gøy. Hun fant stor tilfredsstillelse i å lage en høyrøstet scene (hun endte etter hvert opp som skuespiller) dersom hun ikke nådde frem med klagene sine med en gang. Som den gangen hun klaget på et tøyfargemiddel hun hadde kjøpt i en fargehandel for å farge en hvit bukse. Fargen var ikke blitt slik hun hadde forventet ut fra fargeeksemplet på pakken, og hun tok med både plagg, fargepakke og meg til klaging. Ekspeditøren var ikke spesielt samarbeidsvillig, og viste til at det kan oppstå individuelle forskjeller når man farger et plagg. Og dessuten: Var hun nå sikker på at hun hadde gjort det helt riktig? Venninnen min koste seg. Hun spurte med nokså høy stemme om han ikke trodde hun kunne lese. Han måtte innrømme at det trodde han ikke. Med stadig høyere stemme spurte hun så om butikken syntes det var viktig at kundene fikk det de betalte for, om de var interesserte i fornøyde kunder og om de ønsket å beholde de kundene de hadde. Andre kunder som ventet på tur fulgte interessert med, og det endte med at hun gikk derfra med en ny fargepakke og et løfte om å få tilbake pengene hun hadde betalt for buksa dersom fargingen ikke ble vellykket denne gangen. Selv følte jeg bare at hele seansen var riktig pinlig. Men man blir klokere med alderen, og nå lar jeg meg ikke stoppe av pinlighet. Dessuten klager man nå oftere pr telefon eller mail, og selv om det reduserer muligheten for å lage pinlige scener slipper man også å møte klagebehandleren ansikt til ansikt. For de forsiktige skulle det gjøre ting lettere. Og det ligger en egen tilfredsstillelse i å få medhold når man klager. Denne siste måneden har jeg klaget på: • At jeg fikk med feil fargepatron til printeren min. Det var ekspeditøren som plukket den ut, ikke jeg, så selv om pakken var åpnet på ublidt vis slik at den sannsynligvis ikke kunne selges om igjen, fikk jeg riktig fargepatron og mellomlegget tilbake. • At bredbåndsmodemet mitt fra Telenor var ustabilt og koblet ut av seg selv. I går fikk jeg nytt modem, og portolapp til å sette på modemet jeg skal sende tilbake. • At en bok jeg hadde bestilt og betalt for fra en internettbokhandel ikke var kommet to uker etter avsendelse og sannsynligvis var tapt i posten. Jeg fikk ny bok tilsendt med en gang. • At datteren min møtte opp på vanlig kurskveld for så å oppdage at det ikke var kurs den kvelden, men at det ikke var gitt ordentlig beskjed. Jeg fikk avslag på prisen for kurset. • At verkstedet som reparerte bilen min etter en påkjørsel ikke oppdaget at låsen på bagasjelokket var blitt defekt. Jeg fikk det fikset på nytt (kanskje ikke et godt eksempel, jeg regner med at det gikk en saftig regning til motpartens forsikringsselskap). Muligens blir jeg etter hvert kjent som kunden fra helvete. Det plager meg ikke nevneverdig. Alle bør få det de betaler for. Derfor: Klag dersom du føler deg urettferdig behandlet, om produktet ikke holder det du har blitt lovt eller om du får dårlig service. Sett deg inn i hvilke rettigheter du har som forbruker. Men ikke klag bare for å se hva du kan oppnå dersom du ikke føler at klagen er helt berettiget. Og som en liten motvekt til klageoppfordringene: Når du ser programmer som ”TV2 hjelper deg” og ”Forbrukerinspektørene”, så tenk på at de som har laget innslagene har interesse av å spisse dem. Det er ikke alltid man får presentert alle sider av saken. For inspirasjon før du skal klage kan du lese fr.martinsens ”Klager på små ting”.

Forsinket takk

2006-03-14T10:02:00.000+01:00

Det tegner til nok en vakker dag. I går var den første vårdagen i Trøndelag, og selv om man (om man er satt sammen som meg) kunne følt en viss irritasjon over problemene det medfører, som at det plutselig får konsekvenser at beholderen for vindusspylevæske har vært tom et par måneder og at det ikke er noen solbriller i bilen til å ta luven av den verste refleksjonen fra en våt veibane i lav motsol, så fører det likevel til små glimt av optimisme. Snart kommer den virkelige våren, og da går alt så mye lettere. Men noen blant oss har holdt humøret oppe også gjennom vinteren. Det er ikke tvil om at det er mye tyngre å være den som stadig oppmuntrer og ser positivt på ting, enn å være den som syter og klager og ser for seg det verste. Derfor vil jeg gjerne si til alle verdens optimister: Takk for at dere tar den tunge jobben med å være glade og positive når vi andre ikke orker! Snart får dere avløsning. Og jeg er lei for det jeg sa om dere i januar. Ta med et par visdomsord på veien fra Norges morsomste pessimist: Den som deler sin glede med andre sitter snart tomhendt tilbake (Nils-Fredrik Nielsen)

Lingvistisk injurierende

2006-03-09T15:46:00.000+01:00

Er du nylig blitt tilbudt jobb som programleder i et realityshow eller som sportskommentator? Da håper jeg du vil huske følgende når du begynner i den nye jobben: Det heter ikke en jurie, det heter en jury.

Oppskrift på en voldtektsmann

2006-03-08T00:53:00.000+01:00

Ta en liten gutt, straff ham hvis han leker med dukker, leker rollespill sammen med jenter eller kler seg ut som kvinne, og fortell ham at dette ikke passer seg for en som skal bli mann. Vær svært forsiktig med klemmer, særlig de som innebærer full kroppskontakt. Kjeft ofte på ham uten at han skjønner hvorfor. Gi ham så lekevåpen og la ham forstå at jenter bare duger til å skyte på. Senere kan han få luftgevær og skyte på fugler. Legg til en solid dose kvinnefiendtlige og nedsettende uttalelser, gjerne om moren hans, bland det godt med andre sneversynte holdninger, helst homofobe, men rasistiske går også bra, rør godt i blandingen innimellom og la gutten putre til han blir kjønnsmoden. Fortell så grove vitser, spe på med utvalgte voldsfilmer og gi gutten ubegrenset adgang til porno. La ham putre et par år til. Kjør opp temperaturen mot slutten. Kjøp rikelige mengder alkohol til ham og send ham på fest. Serveres med machos og tøm-og-røm. Les resten på 0803.

Grannie and Clyde

2006-03-07T11:36:00.000+01:00

En 75 år gammel bestemor i Pennsylvania ble mandag tatt for å ha ranet en bank med uladet pistol, iført skimaske. Dagbladet skriver:

"Bestemor Marilyn Devine fikk med seg mindre enn 5000 dollar fra banken, og stakk av i en ventende fluktbil. Etter en biljakt det ikke akkurat luktet svidd gummi av, med toppfart på rundt 70 kilometer i timen, ble hun arrestert av forbløffede politifolk. Jeg kunne ikke tro det. La meg si det på denne måten, hva skal en 75 år gammel bestemor med pengene? Jeg har ingen forslag, sier politisjefen i West Mifflin, Joe Popovich, til nyhetsbyrået Reuters.”

Man har da vel ikke mindre bruk for penger fordi om man er gammel og kvinne? Jeg tror ikke noen ville lurt på hva en 75 år gammel mann eller en 25 år gammel kvinne skulle bruke pengene til. Harmløse gamle damer? Haha!

Positiv diskriminering

2006-03-05T05:10:00.000+01:00

Et innlegg i kvinnedagsbloggen.

Invitasjon til alle bloggere

2006-03-03T21:36:00.000+01:00

Det er snart 8. mars. Androida og Saccarina inviterer alle som ønsker å bidra til å markere dagen i positiv retning til å skrive ett eller flere innlegg som kan bli publisert i en felles 8.mars-blogg. Hensikten er å skape debatt og belyse feminismens mange sider og utfordringer. Form og innhold er helt åpent. Dersom du er interessert kan du sende en mail til Androida (andrine att start dott no) eller Saccarina (saccarina att gmail dott com) med ønsket brukernavn, så vil du bli lagt inn som bruker og få tilsendt passord. Vi tar sikte på å publisere innlegg fra ca 5. mars og et par uker fremover. Tidspunkt for publisering velger du selv. Mer informasjon om bloggen får du etter påmelding.

iTunes på ville veier

2006-03-02T02:43:00.000+01:00

Jeg er blitt tagget for første gang. Og jeg som har så mye rart på spilleren. Sett WinAmp/iTunes på shuffle eller random og list opp de første 20 sangene som spilles. • Cecelia Bartoli: Panis angelicus • Roy Orbison: Anything You Want, You Got It • The Police: King Of Pain • The Clash: Should I Stay Or Should I Go • Belle and Sebastian: The Boy With Arab Strap • Gasolin: This Is My Life • ABBA: Andante, Andante • Neil Young: My My, Hey Hey • Rolling Stones: Paint it Black • Lauryn Hill & Bob Marley: Turn Your Lights Down Low • Kelis: Trick Me • Pink Floyd: Time • Luther Vandross: Power of Love • Crosby, Stills & Nash: Southern Cross • Janis Ian: Days Like These • Cat Stevens: Love Is In The Air • Mozart: Magic Flute (artist ukjent) • Brenda Lee, K D Lang, Loretta Lynn, Kitty Wells: Honky Tonk Angels Medley • Terence Trent D’Arby: Sign Your Name • Alanis Morisette: You Outta Know Vel. Jeg unngikk de aller verste utslagene av å ha vært ung på åttitallet. Er dette representativt? Tja. Både og. Jeg tagger ingen. Dette må være opp til hver enkelts samvittighet.

Huff da

2006-02-25T19:49:00.000+01:00

Bare et lite apropos til rengjøringsposten min. Denne curlingglade mannen får ikke være med når curlinglaget kanskje kommer for å feie over kjøkkenet mitt. Litt hygienisk og estetisk sans har jeg tross alt. Dessuten er jeg ikke sikker på om denne kyllingen han har knyttet seg til eller knyttet til seg har dødd av skam eller fugleinfluensa.

Helgevask

2006-02-24T18:50:00.000+01:00

Jeg misliker husarbeid på det sterkeste. Hvor blir ryddetyven av når man trenger ham? Er han arrestert? Det er rotete og skittent hjemme hos meg, og jeg har ikke lyst eller ork til å gjøre noe med det. Jeg har vurdert å få et curlinglag til å feie over kjøkkenet og stua hjemme hos meg som ekstratrening (det er det sikkert behov for), for de virker så energiske, men først må det ryddes. Helgevask er et mytisk fenomen. Det er noe som bare eksisterer for de som er født før krigen og de som har råd til å betale andre for å gjøre det. Jeg vet ikke helt om jeg tror på det. Men nå ber jeg likevel til vaskeguden: Frels meg!

Hells Angels er deppa

2006-02-22T20:47:00.000+01:00

Syv av ti medlemmer av Hells Angels i Stockholm er sykmeldte på grunn av depresjon og søvnproblemer, melder Dagbladet. Sykmeldte fra hva? Kjøre sykkel? Torpedovirksomhet? Langing? Legen deres sier til Aftonbladet at ”Hells Angels lever et hardt liv. Så de har mye angst og søvnproblemer.” Samtidig kan vi lese i Dagbladet at menn blir syke av å måtte skjule følelser. Det er sikkert vanskelig å være myk mann i Hells Angels. Kanskje er psykodrama løsningen for å få bukt med depresjonen? I så fall ville det nok være lurt om de la fra seg våpnene på venteværelset.

I folkeopplysningens navn

2006-02-21T02:35:00.000+01:00

Stavanger Aftenblad kan melde at gratisavisa ”På by’n” som distribueres i Stavanger og Sandnes har laget en guide til hvordan man oppfører seg når man kjøper sex. Redaktør Anders Kristiansen sier: ”Vi gjør jobben vår som avis, og belyser et problem. Vi tipser om hvordan unngå å bli lurt når du vil gå på strippeklubb, se på damer eller få deg et ligg.” Om man leser artikkelen får man blant annet vite at: ”Noe av det viktigste med sextjenester er å avtale handelens omfang, før handelen bokstavelig tar sted.” Dette er virkelig god publikumsservice, og jeg synes avisa bør lage en serie av dette. Som vanlig hjelpsom har jeg forslag til flere forbrukervennlige artikler med mulig innhold: Hvordan lykkes som fotballhooligan Mine ti beste bølletriks – intervju med en Red Star Belgrade-supporter Reisetips: Always walk alone Tribuneoversikt. Hvor bør du stå? Europas verste fotballpuber Over grensen Sikre smuglemetoder Mental treningsdagbok Svelgeskole Slik gjenkjenner du en spaner i sivil Hjemmebrenning – en fin familiehobby For nybegynneren: Slik kommer du igang Gjør det selv: Lag ditt eget apparat Stor kannetest Sukkerpriser: Oversikt for hele Østlandet og Trøndelag Muligheter for dovenpeiser Dagpengeguiden. Disse saksbehandlerne bør du unngå Trygdeordningene fra A til Å Hvordan gjør du et godt intervju? For deg som liker barn Siste nytt: De beste nettstedene Slik bruker du anonymiseringstjenester Surf trygt på jobben IT-eksperten: Sletting av harddisk Etter hvert vil det kanskje komme inn artikkelønsker fra leserne også, for lesere vil de nok få. Og så har de jo gjort jobben sin som avis.

Posten - en servicebedrift?

2006-02-20T11:48:00.000+01:00

Posten vil ikke lenger tilby banktjenester fra sine filialer. Konsernsjef Dag Mejdell sier det er fordi Posten taper store penger på det. Han hevder at bare 2 % av kundene foretrekker å betale over skranke, og at 80 % av transaksjonene allerede skjer over internett. Jeg trodde de drøye gebyrene Posten opererer med var for å opprettholde lønnsomheten. Det er vanskelig å tro at de taper direkte på transaksjoner foretatt over skranke, så det kan bare bety at Posten ønsker å innskrenke antall ansatte. Og dette kommer etter rekordresultater. Hørt det før? Vi er alle kunder hos Posten i og med at vi er avhengige av Posten for å sende og motta brev og andre postsendinger. Det er lenge siden sist jeg ble imponert over servicen Posten gir. Tidligere kunne man gratis bestille oppbevaring og midlertidig omadressering av post. Det er det for lengst slutt på. Vi kjenner alle til bråket rundt flytting og samlokalisering av postkasser som var for noen år siden. Dersom man vil reservere seg mot uadressert reklame må man dra inn til et postkontor og fylle ut et eget skjema. Postens kundeservice hevder at det må gjøres slik fordi det kreves underskrift av postmottakeren, og dermed kan ikke denne tjenesten legges ut på internett. De kan imidlertid ikke svare på hvorfor det er nødvendig å gjøre det så tungvint for kundene når man gjennom enkle tastetrykk kan reservere seg mot salgstelefoner hos Brønnøysundregistrene. Min gjetning er at Posten ikke ønsker å gjøre det enkelt å reservere seg mot uadressert reklame fordi de ville tape penger på det. Jeg synes det rimer dårlig med miljøprofilen de påberoper seg. Det ser også ut til at Posten ønsker å spare penger på postombæringen. De hevder å ha postombæring 6 dager i uka, bortsett fra i enkelte grisgrendte strøk. Det er mulig at enkelte fra et hovedstadsperspektiv vil definere Trondheim som grisgrendte strøk, men realistisk sett snakker vi vel heller om bygder med 50 innbyggere her. Jeg har bodd på samme sted i over 10 år og har fremdeles ikke opplevd å få adressert post på lørdager. Ikke en eneste gang. Og jeg har faktisk fulgt med. Først fordi jeg syntes det var merkelig, senere for å se om det kan stemme. Postens kundeservice mener det er tilfeldig, og at det faktisk er postombæring 6 dager i uka der jeg bor. Tilfeldig? La meg regne litt på det. I snitt får jeg adressert post i postkassen min 3 dager i uka. Dersom jeg skal tro Posten på at lørdager skal regnes med, vil det si at det er 6 dager å fordele post på, og at det dermed er 50 % sjanse for at det skal være adressert post i postkassa mi på en hvilken som helst dag. Det er 52 uker i et år, og postkassa mi har stått tom på lørdager i 10 år (snart 11, men jeg bruker 10 her for enkelthets skyld). Altså har det tilfeldigvis blitt slik at jeg ikke har fått post 520 lørdager på rad. Det er 50 % sjanse for at postkassa er tom på en lørdag, 25 % sjanse for at den er tom to lørdager på rad og ca 0,05 % sjanse for at det skal skje 10 lørdager på rad. Sannsynligheten for at det skal skje 520 lørdager på rad? Dessverre har jeg ingen kalkulator som er i stand til å regne med så store tall, men vi snakker om å opphøye 2 i 520 og deretter dele 1 på tallet vi får. For å illustrere størrelsesorden: 2 opphøyd i 10 er 2048, 2 opphøyd i 20 er 2097152. Det siste tallet skal dobles 500 ganger til for å komme frem til det endelige tallet. Om noen leser dette og har tilgang til en superkalkulator, så kom gjerne med tallet (helst nokså avrundet, om jeg må be). Jeg tror uansett jeg kan regne det som bevist at Posten ikke gjør seg store anstrengelser for å sørge for at jeg får posten min på lørdager. Jeg vet ikke når Posten sluttet å se på seg selv som en servicebedrift, men det er nærliggende å tro at det skjedde samtidig med at Posten Norge BA ble opprettet i 1996. Jeg har sett gjennom nettsidene til Posten og finner ikke ”service” nevnt en eneste gang. Samfunnspålagte oppgaver kalles det nå. Bare i formuleringen mener jeg å kunne spore en viss motstand mot servicebegrepet. Ord som verdiskaping, verdiutvikling, bærekraftig og samhandling finner man derimot mye av. Var det noen som nevnte bullshitbingo? La meg avslutte med et sitat fra Postens visjon: ”Posten er et begrep ladet med positive verdier. Det må vi ta vare på.” Ja visst.

Vi er så møkka leie

2006-02-15T22:14:00.000+01:00

og likevel må jeg skrive dette. Unnskyld til alle som er like fed up som jeg er. Finn Jarle Sæle vil trykke Muhammed-karikaturene. Hipp hurra for alle Norges kristne fundamentalister! Om det var noen tvil, så er jeg nå overbevist: For enkelte elementer i Norge er dette en kamp om å skåre kristenpoeng. Og det er så feilslått. Hvem kommer Sæle til å omvende? Muslimer? Nei. Ateister? Nei. FrP? Allerede der. Og på toppen av alt kaller han seg intellektuell.

I've got your number

2006-02-15T14:04:00.000+01:00

Noen som er i tvil om hvor de skal ringe for å varsle om døde fugler?

Kirurgisk turisme

2006-02-14T18:38:00.000+01:00

Vi har hørt om kirurgisk bombing og rynket på brynene av det. Snart kommer et nytt begrep med et helt annet innhold: kirurgisk turisme. Medisinsk turisme er det største vekstområdet innen turisme i enkelte land. Moderat velstående mennesker fra høykostland reiser til industrialiserte lavkostland som Brasil, Argentina, Thailand og Malaysia for å få utført kirurgiske inngrep til under halv pris – inngrep de ikke ville ha råd til å få utført i hjemlandet. Særlig plastisk, ortopedisk og bariatrisk kirurgi (overvektsoperasjoner) er i skuddet. I USA må man kanskje betale over 20000 dollar for en operasjon som koster det halve i Argentina – med hotellopphold og medisinsk oppfølging. Enkelte turoperatører lager opplegg som inkluderer spesielt tilpasset sightseeing etter operasjonen, slik at man også skal få med seg litt mer enn bare sykesenga. Det er klart at USA har et helsevesen som er organisert veldig annerledes enn vårt, men så lenge vi i Norge har opptil to års ventetid på vektreduserende operasjoner og hofteoperasjoner er det bare et tidsspørsmål før fenomenet kommer hit også. Og uføretrygden kommer ikke folk langt med, så her er det duket for forbrukslån. La oss håpe renta ikke stiger.

Jeg er forvirret

2006-02-13T17:43:00.000+01:00

Silvio Berlusconi kaller seg selv politikkens Jesus Kristus. Paris Hilton er ønsket i rollen som Mor Teresa. Er det bare meg, eller er verden snudd på hodet?

Hvor ille er det egentlig?

2006-02-12T16:26:00.000+01:00

For noen uker siden var det store oppslag i mange aviser, basert på en pressemelding fra NTB som fortalte at 80 % av elevene ikke følger med i timene. Tallene hadde NTB hentet fra den store elevundersøkelsen fra 2005. Man skulle tro at situasjonen i skolen er skikkelig ille, men så viser det seg at tallene er feil. Faktisk er flere av tallene fra undersøkelsen snudd på hodet, slik at det skal være 80 % som følger med i timene. Da blir bildet et helt annet. Ingen vil ta ansvaret for feilene som er oppstått. Utdanningsdirektoratet og selskapet som utførte undersøkelsen skylder på hverandre. Kan man forvente at noen tar ansvar for å rette opp tallene og inntrykket som er skapt av situasjonen i skolen? Fædrelandsvennen har trykket en artikkel om problemet, etter at en journalist derfra tok kontakt med en rektor for å skrive mer om problemet med uoppmerksomme elever. Etter en kjapp sjekk ble feilene så avdekket. VG, som slo opp elevenes uoppmerksomhet i fete typer på forsiden, har stengt tilgangen til artikkelen som brakte de feilaktige tallene, men jeg synes ikke det er helt nok. ”Det er fare for at feilene i rapporten vil bli husket som fakta”, advarer Ragnhild Lied I Utdanningsforbundet. ”Utdanningsdirektoratet burde være tydeligere i sin beklagelse når de så det store oppslaget i VG. Det er vanskelig å rette opp et slikt bilde når det har fått feste seg”. (kilde: Utdanning, 3/2006, papirutgaven) Så hvorfor trenger man å rette opp noe slikt? Er det ikke ubetydelig i den store sammenhengen? Ikke etter min mening. Ingen er tjent med at det skapes et slikt bilde av skolen og elevene. Det vil innvirke på hvordan folk flest vurderer skolepolitikk og de tiltakene som settes inn for å bedre de forholdene i skolen som virkelig trenger å forbedres. Og det er mange.

Jan-Aage Torp anmelder film

2006-02-10T17:08:00.000+01:00

Dette kommer vel ikke som noen stor overraskelse, men Jan-Aage Torp likte ikke Brokeback Mountain:

Jeg har sett filmen - jeg anbefaler ingen andre å gjøre det, iallfall hvis du skal unngå å ergre deg selv med denne presentasjon av utroskap og perversitet!

Han er nokså forutsigbar i sin fordømmelse av homoseksualitet og hvordan den presenteres i filmen. Det er vel verdt å lese hele anmeldelsen dersom du vil ha deg en god latter. Anmeldelsen slutter slik:

Her gjør Hollywood et forsøk på å omdefinere cowboyenes liv. Omdefinere "Ville Vesten". Jeg tror ikke de vil lykkes. Verken i USA, eller i Norge. Når motargumentene blir presentert, vender folk ryggen til denne slags filmer. Mitt håp er at årets Oscar-utdelinger vil gi tydelige signaler om dette.

Jeg tror ikke det, Torp. Fordømmelsen og motargumentene dine virker atskillig mer provoserende på folk enn filmen kan ha håp om å gjøre. Etter å ha lest anmeldelsene til Børge og Anne fikk jeg lyst til å se Brokeback Mountain. Nå skal jeg helt sikkert se den.

Likestilling provoserer

2006-02-10T09:14:00.000+01:00

Vil du ha den gode eller den dårlige nyheten først? Jeg tar den gode: 91 % av jenter/kvinner mellom 15 og 25 sier at de er opptatt av likestilling. 7 av 10 gutter/menn i samme aldersgruppe sier det samme. Det viser en undersøkelse utført på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet, gjengitt i Aftenposten. Det er ganske gledelige tall, synes jeg. Det viser at de aller fleste av de som er unge nå ikke tror likestillingskampen er vunnet, og at alt nå er bra, slik jeg trodde en kort periode da jeg var i tjueårene (80-tallet var ingen god periode for kvinnesak). Så den dårlige nyheten: Likestilling er fremdeles et provoserende konsept for enkelte. Hver gang det skrives noe om likestilling i avisene kommer alle de reaksjonære krekene krypende ut fra under steinene sine for å si at likestillingen har gått altfor langt, situasjonen er uholdbar, det er forskjell på kvinner og menn, og nå er det menn som blir diskriminert. Dette fenomenet ble veldig tydelig da avisene åpnet for kommentarer tilknyttet avisartikler. Avisinnlegget jeg siterer var en svært nøytral notis som i det store og hele bare refererte noen tall fra en undersøkelse. Likevel er ordet likestilling som regel nok til å sette sinnene i kok. Jeg sakser uhemmet og fordomsfullt fra kommentarene som har kommet:

”Likestillingen i dagens samfunn har gått helt utenfor sine proporsjoner.” ”Menn må jo ha litt ekstra lønn for å tjene inn igjen året vi har måtte kaste bort i Forsvaret, og litt bonus for å potensielt risikere livet i forsvar av landet, mens "kvinner og barn" kan løpe og gjemme seg.” ”Likestillinga i landet her går bare en vei, nemelig(sic!) til fordel for kvinner.” ”Hva med gutters dårlige karakterer i skolen? er det et tegn på at likestillingen fungerer?” ”Men de aller største taperne i kampen om likestilling er barna! Innse at det er forskjell på kvinner og menn!” ”Ikke noe sjokk at kvinner flest er opptatt av likestilling, er jo de som er "ofrene" i dagens samfunn og som ikke har mentale egenskaper til å hjelpe seg selv.” ”Folk flest er jo totalt blinde for at det er bare en liten gruppe elitekvinner som faktisk tjener på galskapen.”

Trenger jeg egentlig si mer?

Realityinspirert

2006-02-09T13:02:00.000+01:00

Disney, gjennom tv-kanalen ABC, kommer nå med en ny realityserie med alvorlig syke mennesker: Miracle Workers. Kirurger skal prøve ut nye eksperimentelle behandlingsmetoder på dødssyke mennesker. Kriteriene for deltakelse i følge Dagbladet:

For å være med i «Miracle Workers» må man langt på vei være oppgitt av legene og ha små muligheter for å overleve eller ha et normalt liv ved vanlig behandling. Et annet krav er at pasientene må være for fattige til å selv finansiere ekstremt dyr behandling.

Deltakerne får ingen garanti for at behandlingen kommer til å være vellykket. Disney lover at dette er det mest kontroversielle realitykonseptet noen sinne. Hah! Det varer ikke lenge. Nå har jeg også tenkt litt, og jeg kommer snart til å lansere minst ett nytt konsept. Valget står mellom: Adopsjonsreality fra barnehjem i Romania: Barna blir stemt ut en etter en av tv-publikum. I finalen slåss de to siste gjenværende barna mot hverandre og det barnet som vinner får bli adoptert av et hvitt, rikt og heterofilt vestlig par. Sultreality fra Afrikas for øyeblikket mest sultne land: En gruppe mennesker stenges inn i et hus med bare vann. Den som lever lengst får mat å spise igjen, vinner 100 000 dollar og en extreme makeover med fettsuging. Amputasjonsreality: Jo flere kroppsdeler du er villig til å skille deg av med, jo mer penger vinner du, og dersom du er den i gruppen som har fjernet mest vinner du også hovedpremien: Et fullt utstyrt hus med rullestolrampe. Det er vanskelig å bestemme seg når man har så mange gode ideer.

Er du katastrofeorientert?

2006-02-08T19:20:00.000+01:00

Faren min var en katastrofeorientert mann. Ikke slik som Nasse Nøff som ikke kan gjøre noe fordi det kan være farlig, men mer som en speider: Alltid beredt (på det verste)! Å være katastrofeorientert er altså ikke det samme som å være pessimist. En pessimist regner med at det verste kommer til å skje og avfinner seg med det. En katastrofeorientert regner med at det verste kan skje og prøver å begrense skadevirkningene. Da vi var små måtte vi alltid løsne bindingene på skiene før vi skulle gå over islagte vann, selv i januar. Årsaken er sikkert opplagt for andre katastrofeorienterte, men kanskje ikke for de mer balanserte. Dersom man går gjennom isen kan skiene bli et hinder for å komme seg opp igjen. Heldigvis var dette i den tida det var bindinger som festet bak hælen. Familien vår var nok blant de første i verden til å innføre påbud om sikkerhetsbelte i bil. Det første faren min gjorde etter at jeg hadde kjøpt meg bil med elektriske vinduer var å gi meg en hammer til å ha i hanskerommet. Dersom jeg kjørte ut i et vann ville motoren kortslutte og vinduene ville ikke virke, sa han, og da måtte jeg kunne slå ut vinduet. Påfølgende to juler fikk jeg førstehjelpspute og brannslukningsapparat til å ha i bilen i julegave fra ham. Da jeg fikk barn kom han ikke med blomster og sparkebukse i barselgave. Han hadde med låsbart medisinskap og ga meg streng beskjed om å låse inn alle medisinene. I bursdagsgave fikk jeg en bok om giftige planter. Du skjønner sikkert tegningen nå. Ting som kan tyde på at du er katastrofeorientert: • Du tar med regntøy og støvler på ferie til Hellas. • Du melder deg inn i Norsk Luftambulanse før du drar på fisketur. • Du har reserveutgave av alt, inkludert samboeren. • Du er på hils med alle som jobber i Bombegruppa. • Du putter ketchupflaska med toppen på i en plastpose før du rister den. • Du har en egen hylle til håndbøker i førstehjelp. • Du ser til venstre, høyre og venstre før du krysser en sti i skogen. • Du kan si unnskyld på mer enn 20 språk. • Du har blodtypen din tatovert på brystet. • Du har dopapir i veska når du går ut på byen. • Du kjører med sommerdekk bare i juni og juli. • Du kan nummeret til Giftsentralen utenat. • Du bruker konsekvent to kondomer utenpå hverandre. • Du har forsyninger for 3 måneder i tilfluktsrommet i kjelleren. Katastrofeorientert: Jens Stoltenberg på vei til middag med svigerfamilien.

Tragikomisk

2006-02-08T09:03:00.000+01:00

En forretningsmann i Gaza har satset på import av norske og danske flagg til brenning, i følge Aftenposten. Han har importert 100 flagg og selger dem for ca 75 kroner stykket. ”- Jeg visste at det ville bli et behov for dem, sier Abu Dayya.” Dette må man vel kalle et nisjeprodukt. Dessuten var det en modig satsing. Han kunne jo risikert å brenne inne med dem.

Skal vi bli skikkelig paranoide?

2006-02-07T09:33:00.000+01:00

Paal Leveraas i Magasinet (uten z) på Startsiden.no skriver om muligheten for at oppstyret rundt karikaturene er en nøye planlagt psyop fra det amerikanske forsvarsdepartementet for å lede Vestens oppmerksomheten bort fra kaos amerikanerne har ansvaret for, og for å gi muslimer verden over noe annet å protestere mot enn amerikanernes tilstedeværelse i Irak og deres støtte til Israel. Eller kanskje er det en aksjon fra ”styrende i muslimske stater, for å få fokus bort fra indre uro og misnøye med manglende demokrati, menneskerettigheter og sosiale rettigheter?” Leveraas viser til en artikkel hos BBC, som igjen viser til en artikkel på AlterNet, hentet fra en blogg. Om det er noe i dette, så venter det sikkert en feit belønning på Selbekk. Eller kanskje foretrekker han å få sin takk i neste liv. Snart trekker jeg ut telefonledningen og nettledningen og setter meg i sofaen med en avslappende bok. Noe av Machiavelli, kanskje?

Bilfilosofi II

2006-02-06T13:59:00.000+01:00

I første del av denne serien tok jeg for meg makronivået – bilens gang gjennom leddene i bilkjeden. Teori: Mikronivået som jeg ser på her, handler om den enkelte bils forhold til komponentene i systemet rundt seg. For min bils vedkommende blir det meg og min kjørestil, min økonomi og de påkjenninger bilen blir utsatt for i daglig bruk. Som effektiv nedbryter har jeg en meget enkel reparasjonsfilosofi. Dersom noe ikke virker på bilen min venter jeg litt. Hvis det fremdeles ikke virker venter jeg litt til. Det har vist seg å være veldig kostnadsbesparende. Som teori satt i system har jeg kalt dette Go’bilteorien, etter Nils Arne Eggens Go’fotteori:

Når man lar bilen gjøre det den er god til, nemlig å være bil, er det utrolig hva den kan få til. Jeg gjør bilen min god gjennom å ikke blande meg inn i ting jeg ikke har peiling på.

Empiri: Jeg kunne gitt mange eksempler på at systemet virker. Senest i dag, da jeg i full fart måtte ut en tur med bilen, fikk jeg et eksempel på go’bilteoriens kraft. Det var 12-13 cm fuktig og tung snø på bilen, med et tynt islag øverst. Det er faktisk første gang jeg har hatt skare på bilen min. Jeg hadde ikke tid til å måke av taket, og da jeg kom til den lange bratte nedoverbakken gikk det som det måtte gå: Snøflaket på taket seilte fremover og la seg pent på plass over hele frontruta. Vindusviskerne, som allerede oppførte seg litt anstrengt, maktet bare å måke en bitteliten glipe på noen få cm før de stoppet. Bråbremsing for å sende flaket fremover på panseret var utelukket. Det kom en bil bak meg, og føret var nokså glatt. Jeg sneglet meg frem til en busslomme, fjernet snøen og ville fortsette. Men vindusviskerne virket ikke lenger. De sa bare: Gzz, Gzz. Hva gjør man da? Man venter. Fem minutter senere hadde bilen fått tilbake fokus på oppgaven, viskerne virket igjen, og jeg kunne fortsette, bare litt mer forsinket enn om jeg hadde tatt meg tid til å måke av taket med en gang. Jeg har bevis for at metoden virker for følgende problemer: is i nøkkelhull, slakk viftereim, drivstoffkondens, halvbrukket dørhåndtak, svakt batteri, frosset radiatorvæske, defekt trådvarmer på bakrute, defekte lyspærer, oljelekkasje, skraping i girkasse og lekkasje på sidevindu. Metoden virker ikke på punktering og tom drivstofftank. Når dekket er tomt for luft eller tanken er tom for bensin, så er det tomt. Derfor har jeg reservekanne og dekkfiksespray i bagasjerommet. Når mer alvorlige problemer oppstår, som det uvegerlig gjør etter en viss tid, følger jeg Bilfilosofi I. Jeg vraker bilen.

Bilfilosofi I

2006-02-06T13:58:00.000+01:00

Jeg har lenge jobbet med en teori om bilkjeden. Den kan sammenlignes med næringskjeden i et økosystem, men har motsatt fortegn. Fra Wikipedia:

Alle økosystem har to hovedgrupper av organismer: De autotrofe (produsentene), som regel grønne planter, som bygger opp organiske forbindelser av uorganiske stoff i omgivelsene med sollys som energikilde. De heterotrofe som får sin energi fra de organiske stoffene som produsentene har bygd opp. De grupperes videre i Konsumenter, som lever av levende organismer, og Dekomponenter (nedbrytere), som får sin energi fra dødt organisk materiale.

De autotrofe (eller autotrofé, som jeg pleier å kalle det) i bilkjeden er eiendomsmeglere og andre høytlønte som kjøper nye dyre biler og bytter dem ut etter et år eller to. Konsumentene er de som kjøper bilene i neste omgang når de ikke er helt nye lenger, men fremdeles i bra stand og brukbare som statussymboler. Dekomponentene, altså nedbryterne, er de som kjøper bilene i neste ledd igjen, når det begynner å bli tvilsomt om bilene klarer seg gjennom neste periodiske kontroll uten anmerkninger. De kjører så bilene til de er vrak. I nederste ledd av kjeden, blant nedbryterne, blir de store bilene som regel overtatt av 18-20 år gamle gutter, bespoilet, beundret og Wunderbaumifisert. Det kan ha den uheldige effekten at noen biler blir holdt kunstig i live for lenge. Jeg befinner meg også i nederste ledd, og har som biluinteressert sjåfør en særdeles viktig funksjon i denne kjeden, ettersom jeg hører til de av nedbryterne som kjøper de små billigbilene og ikke gjør noe som helst med dem før de naturlig drar sitt siste sukk. Dermed bidrar jeg til å senke gjennomsnittsalderen på den norske bilparken. Noen må ta ansvar for de større samfunnsoppgavene også. Bilde: Eksempel på autotrofe organismer i bilkjeden.

Redaktører - en overflødig yrkesgruppe?

2006-02-06T11:45:00.000+01:00

Redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet stilte tidligere i dag til nettmøte i Adresseavisen. Mine spørsmål til ham ble ikke besvart. Å dømme fra de svarene han gir på andres spørsmål, kan det imidlertid se ut som Selbekk mener at ytringsfriheten er overordnet alle andre prinsipper i samfunnet Det får meg til å lure litt. Fra Wikipedia har jeg hentet denne definisjonen på redaktørens oppgaver i en avis:

”Redaktørens oppgave er å påse at det leverte produktet inneholder alt det redaksjonen ønsker å publisere og som er av tilstrekkelig god kvalitet, at det passer inn i sammenhengen der det skal offentliggjøres, at det ikke kan oppfattes som krenkende eller sårende av noen, og at det ikke på andre måter kommer i konflikt med «Vær Varsom-plakaten».”

Det virker på meg som en redaktørstilling innebærer stort ansvar for å foreta ansvarlige personlige vurderinger dersom man forholder seg til denne definisjonen. At Selbekk har tråkket over streken kan det ikke være særlig tvil om. Dersom han virkelig mener at ytringsfriheten er overordnet alle andre vurderinger, så blir det nærliggende å spørre om han ikke gjør seg selv overflødig. Hvis det er så enkelt som å si at ytringsfriheten er overordnet, så er det i utgangspunktet ikke bruk for noen redaktør i en avis. Da kan alle skrive det de har lyst til, og det vil komme på trykk i ytringsfrihetens navn. Jeg foreslår at redaktører blir rasjonalisert bort, så kan avisene bli litt billigere. Kvaliteten hos Magazinet synes ikke å ville bli forringet av en slik løsning.

Hørt i sandkassa

2006-02-04T12:42:00.000+01:00

Ola: Faren din er dum! Per: Du får ikke si det. Da slår jeg! Ola: Det er ikke lov å slå. Og det er min spade. Spaden er bare til å grave med. Per: Jeg gjør det likevel når du sier stygge ting. Det er ikke lov å si stygge ting heller. Ola: Mora di er stygg! Bæsjunge! Per: Da slår jeg enda mer. Ola: Da sladrer jeg. Det er ikke lov å slå. Per: Det var du som begynte. Jeg skal ødelegge sandslottet ditt. Ola: Da sier jeg til de andre at de ikke skal være sammen med deg mer.

Terroristnytt

2006-02-01T11:05:00.000+01:00

Ekornene som ble sendt på leir av Tim Burton og lært opp til å knekke nøtter til filmen ”Charlie og sjokoladefabrikken” har i følge pålitelige kilder stått bak en rekke terrorhandlinger utført av ekorn den siste tida. Fedon Lindberg sier i en kommentar at dette ikke overrasker ham det minste. For mye sukker er ikke bra for noen. Terroraktiviteten har bare økt den siste tida. Blant annet har selvmordsekorn stått bak gressbranner i USA, og i følge BBC ble en hemmelig agenthund i Russland nylig angrepet og drept av en gruppe ekornterrorister, sannsynligvis bestående av tjetjenske separatistekorn. Hovedekornet er omsider identifisert, men ennå ikke tatt i forvaring og torturert. Han tilbyr nå åpent sine tjenester på e-Bay. ”Denne frekkheten er skremmende”, sier en anonym talsmann for PST, og anbefaler stor forsiktighet dersom man må ferdes i skog og mark nå som Norge endelig blir tatt på alvor igjen av internasjonale terrorister.

Slapt og feigt

2006-02-01T09:32:00.000+01:00

Jeg er veldig skuffet over utredningen til Gjønnes-utvalget som skal ta stilling til forholdet mellom stat og kirke. Overskriftene i avisene i går sa at stat og kirke skiller lag. Det trenger ikke nødvendigvis skje, ikke på den måten jeg helst ønsker det i alle fall. Utvalget har tatt stilling til tre mulige modeller: Statskirke som i dag, en lovforankret folkekirke og en selvstendig folkekirke. Det store flertallet i utvalget, 14 av 18, går inn for en ”delvis” løsriving gjennom å etablere en lovforankret folkekirke. . Hva er så en lovforankret folkekirke? I utredningen står det at en folkekirke er lovforankret i en særlov gitt av Stortinget, og at den øverste myndighet er kirkemøtet. Utnevning av biskoper og proster vil bli et internt anliggende for kirken. En lovforankret folkekirke vil stå i en særstilling i forhold til andre tros- og livssynssamfunn i Norge. Utvalget har også tatt stilling til finansiering av de forskjellige modellene, hvor de også opererer med tre modeller: Fortsatt offentlig finansiering, en finansiering gjennom obligatorisk livssynsavgift eller finansiering gjennom medlemskontingent. For en lovforankret folkekirke, som er det flertallet har gått inn for, sier utredningen:

”Flertallet på 15 av 20, […] anbefaler at offentlige bevilgninger står for hovedfinansieringen, med statlige tilskudd som dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader og kommunale tilskudd som dekker bygging, forvaltning, vedlikehold og drift av kirkebygg. Dette kombineres med et medlemsbidrag som skal dekke menighetens øvrige virksomhet.”

Innstillingen skal nå ut til høring. Kan jeg være så fordomsfull å si at jeg tipper at man i de fleste kristne kriker og kroker vil kjempe for størst mulig selvbestemmelse for kirken, mens den fremdeles skal få mest mulig penger? Ja, det kan jeg. Jeg sier det. Det vil være en svært uheldig ordning å få en kirke som er løsrevet fra staten i den forstand at kirken skal bestemme sin tilsettingspolitikk og fordelingspolitikk selv, mens det offentlige skal betale for kalaset. Utredningen sier:

"Kirken er ikke lenger en del av statsforvaltningen, men etableres som et selvstendig trossamfunn. Ved at kirken blir et selvstendig rettssubjekt vil den ha mulighet til å gå til sak mot staten dersom den mener at staten krenker dens religionsfrihet. Rettslig sett får den derfor økt religionsfrihet og økt mulighet til å påberope seg denne friheten."

Hva får vi da, annet enn offentlig finansiert diskriminering? Frem til nå har Den Norske Kirke blitt dratt etter nakkehårene inn i alle moderniseringer og oppmykinger av gammel praksis. Dersom kirken i framtida skal få bestemme internt for eksempel hvorvidt homofile er velkomne, og hvorvidt de ønsker kvinner i fremtredende stillinger, så bør de samtidig være i en stilling der de merker det på lommeboka dersom de kommer for fjernt fra hva vanlige kirkegjengere synes er god, menneskevennlig og rettferdig kirkepolitikk. Jeg vil altså gjerne ha et skille mellom stat og kirke. Det er temmelig lenge siden jeg var medlem av statskirken, så personlig har det lite å si for meg. Det jeg ønsker er at et reelt skille mellom stat og kirke skal være første skritt på veien mot å fjerne den kristne formålsparagrafen. En formulering som: «grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding» stemmer dårlig med det Norge og den virkelighet dagens barn og unge vokser opp i. Og så kan vi kanskje bli kvitt KRL-faget i skolen som ikke burde være der i den formen det har nå. Det kunne bli erstattet av et livssynsnøytralt etikkfag. Religionshistorie ville utgjøre en naturlig del av det, men kristendommen ville ikke lenger ha dagens unaturlige særstilling. Men jeg er som sagt skeptisk til hva som er mulig å få til. Det virker som politikerne har tenkt å ta det litt om gangen. Det tror jeg er feil. Når man skal amputere er det bedre å ta alt på en gang enn å ta det i flere små porsjoner. Se også Kynikerens innlegg om samme sak.

Far + Mor = Bleieskiftarbeidere?

2006-01-28T17:29:00.000+01:00

Jeg har lagt merke til at når noen venter sitt første barn blir de ofte ertet på en litt godslig måte. ”Orker dere dette da? Tenk på alle bleiene som må skiftes.” Det virker som bleieskift er det store arbeidet med å få barn. Jeg tror dette må stamme fra den tiden fedres eneste bidrag til barneoppdragelse var å skifte en og annen bleie og dele ut smekk på rumpa, som i: "Bare vent til Far kommer hjem". Dessuten har kanskje Øystein Sunde sin del av skylda. Men det er jo bare tøys, selvfølgelig, det er rett og slett en myte. I løpet av et standard småbarnsliv vil foreldrene bli nødt til å skifte (5 bleier*365 dager*2,5 år) 4562 bleier. Det høres mye ut, men det er ikke så ille. Det tar faktisk slutt når barnet er mellom 2 og 3 år, og så lenge kan vel enhver holde ut. Her er foreldreskapet i tall for ett barn fram til barnet er 18: Timer med leksehjelp i grunnskolen:(1 time*4 dager*36 skoleuker*10 år)= 1440 timer Matpakker som skal smøres: (1 matpakke*5 dager*38 skoleuker*10 år)= 1900 matpakker Turer til og fra fotballtrening: (2 turer*40 uker*12 år)= 960 turer Kamper å se på i regn og vind: (1 kamp*30 uker*12 år)= 300 kamper (Fradrag 60 for pent vær) Skrubbsår å plastre: (1 sår* 17 sommeruker*17 år)= 289 plaster Trøstende ord med plasteret: (289 plaster*100 ord)= 28900 ord Sokker å vaske: (2 sokker*365 dager*17 år)= 12410 sokker Timer i venterom på legevakta: (5 timer*2 skader/sykdom * 18 år)= 180 timer Badmintonballer å hente fra taket: (10 baller*12 somre)= 120 baller Bursdagskaker å bake: (2 kaker * 18 år) = 36 kaker Skolisser å knytte: (2 lisser*2 føtter*3 turer ut * 365dager * 6 år) = 26280 lisser Godnatthistorier å lese: (1 historie*365 dager*12 år) = 4380 historier Sykkelreparasjoner å utføre: (1 sykkel*2 reparasjoner*14 år)= 28 reparasjoner Votter å lete etter: (1 vott*20 vinteruker*12 år)= 240 votter Kjærlighetssorger å pleie med kakao og lytting: (2 sorger* 10 år)= 20 sorger Kroner å betale: => uendelig Rosende og oppmuntrende ord å si: (100 ord*365 dager*18år)= 657000 ord (absolutt minimum) Klemmer å gi: (2 klemmer*365 dager*13 år)= 9490 (også et minimum) Klemmer å få: samme antall Alle tall er omtrentlige, bortsett fra kronebeløpet. Den som lurer på begrunnelsene bak tallvalg kan bare spørre. Så hvorfor får man i det hele tatt barn lurer kanskje de barnløse? Til det kan man bare si: Det er verdt det. Og du får mange klemmer. PS: Jeg har latt meg inspirere av PBC som skrev om den udelte gleden ved å skifte bæsjebleier, VamPus som skrev så forfriskende uinformert om tidsklemma, Fjordfitte som rev myter, og Earlgrey som har hatt omgangssyke i huset. Takk til dere alle!

Den Vanskelige Klienten

2006-01-27T19:31:00.000+01:00

I dag leste jeg den triste historien om den enslige faren som ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus fordi han hadde pusset opp huset sitt for lenge og grundig. Saken har en forhistorie som blant annet handler om dårlig samarbeid med en offentlig instans forut for innleggelsen. Etter å ha vært innlagt i ti dager ble mannen sluppet ut fordi legene ikke kunne finne tegn til sinnslidelse. Han gikk så til erstatningssak mot kommunen, tapte fordi han selv hadde bidratt til at situasjonen tilspisset seg, og nå har kommunen tatt pant i det grundig oppussede huset for å få dekket saksomkostningene sine. Sannsynligvis går boligen på tvangssalg. Man skal generelt være forsiktig med å synse for mye om slike saker. Mediene har sin innfallsvinkel og sin agenda, og det offentlige, her representert ved kommunelegen og barnevernet, har som regel taushetsplikt og kan ikke legge frem sin side av saken. Spesielt barnevernssaker blir ofte kjørt ut i avisene, kanskje fordi det er lett for leserne å identifisere seg med fortvilte foreldre som sier de ikke når frem med sin sak og føler seg urettferdig behandlet. Jeg tror ikke på den demoniseringen av barnevernet avisene av og til står for. Stort sett tror jeg barnevernet gjør en god jobb med begrensede ressurser. Det tror jeg om de fleste offentlige instanser. Jeg tror etikken står høyt, og at de aller, aller fleste som jobber i offentlige etater gjør en god jobb. Men jeg vet også at det på enkelte arbeidsplasser hvor det offentlige skal yte hjelp eller service til enkeltmennesker oppstår en ukultur. I lunsjen utveksler man krigshistorier, og der forholdene ligger til rette for det fortelles det mange rare historier om mange sære klienter, til det til slutt etableres en felles forestilling om den Vanskelige Klienten. Det blir dermed lett å sette slike merkelapper på klienter, uansett hva bakgrunnen måtte være for at de fremstår som ”vanskeligere” enn andre. Det kan være mange forskjellige mennesker som får en slik merkelapp, men noen fellestrekk har de: De stiller spørsmål om vedtatte sannheter, godtar ikke nødvendigvis saksbehandlerens syn på saken, underkaster seg ikke umiddelbart den byråkratiske saksgangen og fremstår derfor som vanskelige å samarbeide med. Ofte skaper de merarbeid for allerede slitne saksbehandlere. Selvfølgelig finnes det mennesker som er født som vriompeiser, men de fleste mennesker som opptrer slik i møte med det offentlige gjør det gjerne fordi de allerede har hatt uheldige møter med andre instanser eller andre saksbehandlere, de er vare og skeptiske, verner om rettighetene sine, selvfølelsen og selvbestemmelsen og har lett for å føle seg tråkket på. I stedet for å bli møtt med forståelse og romslighet, kan de bli møtt med beinhardt regelrytteri og liten imøtekommenhet fordi de allerede er stemplet som vanskelige. Noen ganger har de en saksmappe som følger dem. Det står ikke ”Vanskelig Klient” utenpå, men det skinner som regel gjennom i innholdet. Situasjonen tilspisser seg videre fordi man på en arbeidsplass med slik kultur rett og slett ikke tar feil i møte med den Vanskelige Klienten. Man mister så mye ansikt om man gir etter. Avdelingen mister også ansikt, og kanskje hele etaten. Så hender det vi får konflikter og saker hvor det virker som all offentlig fornuft er satt til side og rettferdighet og hensyn til individet er sendt på ferie til ukjent sted. Jeg kan ikke si at det er dette som har skjedd i den omtalte saken, men det er grunn til mistanke. Vi har sett det før. Arnold Juklerød var en slik Vanskelig Mann og etter hvert Vanskelig Pasient. Han frontet en protest mot en offentlig etat, ble tvangsinnlagt på Gaustad og diagnostisert som en paranoid kverulant. Juklerød ga seg aldri. Han ville ha oppreisning for den uretten han mente var begått mot ham. Han ville ha rett. Ikke mange av oss ville ofret resten av livet på å bekjempe urettferdigheten, slik Juklerød gjorde. Vi er ikke sta nok, vi ville gitt opp. Det finnes en del andre Vanskelige Klienter. De møter ofte liten forståelse fra omgivelsene. Kanskje tenker vi at: ”Jaha, dette er tredje gangen han møter på en umulig saksbehandler. Lurer på hvem som er umulig, jeg.” Det kan være noe i det også. Man blir lett umulig når man ikke har blitt møtt på en god måte og ikke føler seg rettferdig behandlet. Om vi gjør den Vanskelige Klienten til et begrep også utenom saksbehandlerrekkene, så blir det kanskje vanskeligere å bruke merkelappen som grunnlag for drastiske tiltak uten å ha annet belegg for det. Håper jeg.

Ville vi hatt en fremtid uten trendforskere?

2006-01-25T12:56:00.000+01:00

I går satt deler av norsk næringsliv på Scandinavian Futures 2006, et seminar for ”deg som arbeider med markedsføring, kommunikasjon, analyse, innovasjon og ledelse”, arrangert av Opinion . I følge invitasjonen skulle seminaret by på "trender, fremtidsperspektiver, innsikt, inspirasjon, ideer og velrenommerte foredragsholdere fra Norge, Sverige og England.” I ti korte punkter viderebringer Dagens Næringsliv den oppsiktsvekkende trendanalysen som ble lagt frem av Paal Fure i første del av seminaret:

1. Kulturell pluralisme - komplekse målgrupper. 2. Valg-paradokset - nye utfordringer for differensiering. - Vi har for mange valg i alle kategorier. I stedet for å produsere noe som bare er litt forskjellig til omtrent samme pris, tenk verdi i stedet for bare kopi. Det er en vinnerstrategi, sier trendforskeren. 3. Alltid på - alltid åpen. - Vi er vant til å kunne kommunisere døgnet rundt, og vi er alltid tilgjengelige. Arbeidsdagen vil endre seg. Det vil bli lengre dager og mer kveldsarbeid for å få dobbeltarbeidende familier til å gå opp. 4. Et samfunn av engstelse - frykt for interne og eksterne trusler. - 60 prosent tror det blir farligere å reise utenlands. Økt frykt skaper stress og usikkerhet. Vakt- og sikkerhetsbransjen vil bli viktigere i samfunnet vårt, for å få folk til å føle seg trygge. 5. Re-sosialisering - nye sannheter - ny kunnskap. - Vi er inne i et tidsskifte hvor vi må tilegne oss ny kunnskap og bli kjent med nye sannheter. 6. Visualisering er den nye grammatikken. - Levende bilder konkurrerer ut de lange tekstene, noe som blant annet får konsekvenser for nettavisene. Det visuelle blir enda viktigere. 7. Fremveksten av en ny skandinavisk identitet. - Norden blir mer og mer ett marked, til tross for de store forskjellene. 8. Drivkreftene for lojalitet endrer seg. - Vi går inn i en tid hvor det er viktig med fleksibilitet, uavhengighet og kontroll. Vi vil ha en følelse av frihet. Det får konsekvenser for hvordan folk ser på lojalitet, sier Fure. 9. Det digitale hjemmet er i fremgang. Fure spår full digital oppussing i norske hjem i 2006. Dette blir mediacenterets år, spår han. Salget av bærbar elektronikk vil fortsatt gå forrykende, men dyrere hjemmeelektronikk vil ta av for alvor i 2006, tror Opinion. 10. Etisk forbruk har nådd majoriteten. Opinion spår gjennombrudd for etisk forbruk i 2006. Økologisk mat blir det første som når massene.

Jeg er særlig imponert over punkt 5. Hvem kunne sett det komme? Deltakeravgift: 3450 kr. inkl. lunsj. Det bør ha vært en innmari bra lunsj.

Poker og spillegalskap

2006-01-23T11:20:00.000+01:00

TV2-nyhetene brakte i går en lengre reportasje fra en eller annen pokerturnering i Danmark. En nordmann var i finalen, og det måtte selvsagt dekkes. Det ble tungt vektlagt at han lå an til å kunne vinne 2,5 millioner! En rask sjekk på Nettavisen i dag fortalte meg at han til slutt endte opp med en andreplass og 1,5 millioner. Han er sikkert glad i dag. Hva sorterer slike innslag under i nyhetene? Nordmenn som gjør seg bemerket i utlandet – en etter hvert ganske omfattende nyhetskategori? Det kan umulig gå som sport, selv om det handler om konkurranse. Denne nasjonalfokuseringen gjør meg litt uvel, men det som aller mest får meg til å reagere er glorifiseringen av pokerspill generelt som norske medier har bidratt til den siste tida. At online pokerspill er det nye store har vel alle fått med seg, men hvorfor er mediene så ukritiske til den nye trenden? Det eneste jeg har lagt merke til som ligner kritikk gikk mot myndighetenes håndhevelse av en gammel lov som gjør at spillegjeld ikke kan innkreves. Det medfører at nordmenn ikke kan bruke kredittkort for å spille poker på nett. Fy til den slemme staten som vil gjøre det vanskeligere å spille seg fra gård og grunn! Nordmenns spillegalskap har vært en del omtalt i mediene, men fokuset ligger stort sett bare på spilleautomatene. Nettavisen selv brakte i oktober en notis om at det nå er 150 000 nordmenn som er spillavhengige. Ser de ingen sammenheng mellom den forherligelsen av poker som pengespill og mulig snarvei til rikdom som de står for, og rekruttering av nye generasjoner med spillavhengige? Etter det jeg har kunnet se har reportasjene om pokerspill utelukkende handlet om de få bråkjekke nordmenn, stort sett unge gutter, som har tjent penger på det, og ingenting om de tusener som nødvendigvis må gå i underskudd. Det ser ut som mediene har funnet et nytt motto i Kenny Rogers ord fra The Gambler:

There’ll be time enough for countin’ when the dealin’s done.

Kun for de oppegående

2006-01-20T13:06:00.000+01:00

Det er på tide å klage litt, for da føler jeg meg alltid så bra etterpå. Det er mye å klage på i verden av stort og smått. I dag går jeg for en av de små tingene: Jeg er lei av at ”oppegående” til stadighet blir brukt som adjektiv i stedet for intelligent eller reflektert. Den egentlige betydningen av ordet i følge Bokmålsordboka:

"oppegående; a3 om syk person, pasient: som kan gå oppe, som ikke ligger til sengs; overf: aktiv, i full vigør han er i høyeste grad o-"

Forskjellen kommer godt frem dersom man ser på antonymet. Det motsatte av oppegående er ikke dum, det er sengeliggende. Norske bloggere jeg kjenner til har lite å skamme seg over. Jeg har foretatt et søk på de bloggene jeg har på linkelista til høyre. For at ingen skal beskylde meg for forskningsfusk, bør jeg presisere at rådataene er fremkommet ved et søk på den tilgjengelige delen av bloggene, men ikke i arkivene eller i kommentarene. Jeg fant bare ett tilfelle av oppegåendemisbruk, og det er slett ikke verst! At mange gjør feil i dagligtale provoserer meg ikke særlig, men skriftlig synes jeg det er verre. Avisene synder en del, særlig de mindre lokalavisene, men også de større og de landsdekkende. I debattfora lever ordet sitt sære liv: ”Enhver som er oppegående nok skjønner…”, og blir til et eget argument eller eget stridspunkt i enkelte tilfeller. Når noen kaller seg selv eller andre oppgående når de egentlig mener smarte, fremstår de i mine øyne som nokså enkle. Faktisk høres det ut som de bokstavelig talt nettopp har forlatt sykesenga eller apestadiet og vil presisere akkurat det. Det blir særlig påfallende i kontaktannonser, som i: ”Ung oppegående mann søker oppegående kvinne”. Ofte vil språket og formen ellers i annonsen sterkt motsi egenskapen de påberoper seg. Den eneste trøsten her er at ”oppegående” mennesker finner hverandre, og det er fullt fortjent. Så til deg som leser: Hvis du klikket på dette innlegget fordi du mente det var rettet til deg, så hadde du altså både rett og feil.

Intimhygiene for nerder

2006-01-19T13:39:00.000+01:00

”Tastaturet er mer møkkete enn doen”, skriver Aftenposten. Ikke mitt, ikke nå lenger. Jeg spår mørke skjermer i bloggebyen mens andre følger mitt eksempel. Og ikke glem musa. Jeg vet - jeg burde ikke bite på dette. I går var det veggelus. Neste uke er det noe annet. Nytt kjøleskap er bestilt, men inntil det kommer: Kjære, vakre, vene alle aviser i Norge ikke skriv om kjøleskap...ikke, ikke!

Bot, men ingen bedring

2006-01-17T12:50:00.000+01:00

I Tulua i Colombia kan menn og gutter over 14 år få bot dersom de ikke til enhver tid har kondom med seg. Tiltaket er et forsøk på å redusere utbredelsen av HIV. Den katolske kirke reagerer selvsagt med forferdelse, og Pater Jesus Velasquez sammenlikner tiltaket med å selge våpen på gata. Den sammenligningen holder ikke, Pater. Har du levd for lenge i sølibat? Gutta er allerede utstyrt med våpenet. Dette blir heller som å gå med skuddsikker vest. All prestelig forvirring tilside: Hva skal man nå egentlig med kondomer i Colombia? Det har vel ingenting å si at AIDS-frekvensen blant gifte kvinner i Colombia stiger, at en 11-åring nylig ble innlagt på sykehus gravid med sitt andre barn, og at landet har blant verdens strengeste abortlover. Det er jo bare kvinner det er snakk om. Å tillate kondomer kunne kanskje true kirkens makt, og det vil vi ikke ha noe av, vil vi vel?

Tordenskjold har skylda for fylla

2006-01-15T13:31:00.000+01:00

Hadde det ikke vært for Tordenskjolds ord om at det skal kule til en trønder, ville vi ikke hatt problemet med at trønder etter trønder prøver å leve opp til det med å ta seg ei kule på flyet. De har bare misforstått. Det kan skje alle. Så langt har de alle blitt satt av flyet etter nødlanding eller holdt under kontroll med litt enkel svinebinding. Det er feil fremgangsmåte. Vi trøndere er nemlig ikke spesielt forfyllet, vi har bare litt tungt for det. Det skulle ikke forbause noen som har sett eller hørt erketrønderne Tore Strømøy eller Tande P i utfoldelse på skjermen. Dersom det ble anledning til å kaste folk av flyet uten å lande først kan jeg garantere at budskapet ville gått hjem, og vi ville fått svært få gjengangere.

I en klasse for seg

2006-01-14T21:14:00.000+01:00

Denne uka har jeg fått to kjappe påminnere om hvorfor jeg ikke alltid føler meg vel med venstresidens retorikk. Aller først, bare for å sette ting på plass: Jeg har vært trofast SV-velger i alle år, bortsett fra et lite sidesprang med RV under et kommunevalg en gang, så jeg burde egentlig føle meg hjemme. Men jeg gjør ikke det, og hvorfor sto plutselig veldig klart for meg i dag. Først dumpet jeg innom Marion som beskriver et Arbeiderpartimøte hun fikk delta på. Der åpnet Marit Nybakk med å tiltale forsamlingen med ”Velkommen, kamerater!”. Marion syntes det var klamt, og det er jeg helt enig i. Kanskje har vi ikke samme grunn til å synes det, men det er ikke viktig i denne sammenhengen. Så klikket jeg videre til Morten Drægni som kaller den ”oppblåste” Bærumungdommen for ”Morgendagens klassefiende”. Ikke fiender engang, men fiende. Jeg tolker det som at de ikke kan ses som individer som en gang kan komme til å gjøre andre livsvalg eller politiske valg enn Gucci-mamma eller BMW-pappa, men en stor masse som er født til håpløs oppblåsthet. Jeg sier ikke at det ikke finnes klasseforskjeller i Norge, for det gjør det så visst. Men samfunnet har forandret seg mye siden arbeidere hilste hverandre som kamerater og man jobbet i samme yrke og stemte på samme parti som far og bestefar. Folk tar utdanning og jobber på tvers av gamle klasseskiller, de flytter på seg, får store mengder informasjon fra et utall kilder og velger ikke lenger bare tradisjonelt. At verftsarbeidersønnen stemmer Høyre eller FrP, og embedsmannsdatteren stemmer SV eller RV er ikke unntak fra regelen, men derimot noe som skjer igjen og igjen. Og det er jo ikke akkurat som om jeg kan rope ”Eureka” her heller. Dette er gammel nytt. Det eneste jeg tror oppnås med å tviholde på gammel retorikk er å støte fra seg potensielle velgere og mulige partimedlemmer som føler seg fremmedgjort når ”Internasjonalen” avsynges fordi de ikke har vokst opp med tradisjonen. Jeg synes det er dumt å isolere seg fra enkelte av velgergruppene sine. Selv har jeg aldri gått i 1.mai-tog, og det ville ikke falle meg inn å melde meg inn i det partiet jeg nokså trofast har stemt på, rett og slett fordi ikke føler meg vel med det. Men en stemme er en stemme. Eller? PS. Om noen lurer på hva som ligger i navnet på bloggen min, Førti, feit og ferdig, så kan dette kanskje forklare litt. Det er slik jeg tilbringer lørdagskvelden. Skikkelig klasse!

Bra ungdom

2006-01-14T02:05:00.000+01:00

Unge Natrena, min datter, har vært på tjuendedagsball, og jeg sitter og skriver med strykejernsvabler. Jeg har ikke brent meg, selv om det var nære på, men fordi jeg stryker klær bare en gang i året, på 16. mai, er jeg ikke helt vant. Det ble mange feilskjær, mye damprygging og mange overstrykninger før jeg kom i mål. Til slutt forsvant hun ut i et skimrende satenghylster, på strass-stiletter selv VamPus ville hatt respekt for. Ikke vet jeg hvor lenge tenåringsanklene hennes vil stå imot presset, men motet var i alle fall på topp da hun gikk. Jeg er stolt fordi hun gikk i kjole og sko fra i fjor, og fordi det ikke har vært det minste knyst om limousin eller helikopter for å komme seg til ballsalen. Hipp Hurra for den nøysomme ungdommen! Det er håp. Riktignok dro hun med spraybrunjobb og profesjonell hårstyling og makeup for nærmere 2000 kroner, men likevel føler jeg at det nå bare er drivgassen fra hårsprayen som står som en sky mellom oss og et medlemskap i Framtiden i våre hender.

Jentelus

2006-01-09T12:10:00.000+01:00

I Magasinet på lørdag (papirutgaven) leste jeg om Lars-Jacob Krogh som har meldt overgang til en annen Rotary-avdeling fordi det nå kommer tre kvinnelige medlemmer i den avdelingen han opprinnelig tilhører. Som han sier:

”Jeg ser jo hvilken vei vinden blåser. Herreklubbene står for fall. Og når så galt skal være, vil jeg heller benytte anledningen til å se mer til familien.”

Han må få gjøre som han vil, selvfølgelig, men jeg kjenner at jeg mister respekten for ham når han spør: ”Hvorfor kan ikke vi menn ha et fristed uten kvinneglam?”. Og så nevner han foreninger han mener kvinnene burde holde seg til, deriblant Norske kvinners sanitetsforening og Norges Bondekvinnelag. Lars-Jacob forteller om da de var på ferie på Bali og han fikk komme inn på Rotarymøte for kvinner på hotellet mens kona måtte sitte utenfor. Han synes visst det var en morsom liten anekdote. Jeg lurer på hvor lenge han lot kona sitte der. Og jeg lurer på om han ser ironien i at han ble ønsket velkommen inn til kvinnegruppen, mens han selv melder seg ut på grunn av kvinnelige medlemmer. I Trondheim har vi Klubselskapet Harmonien som er et forum for de mektige menn i byen. Der møtes mannlige direktører, advokater, leger, banksjefer, disponenter, dommere, redaktører, aksjemeglere og professorer til litt småslarv over kaffekoppen hver torsdag. Kvinner? Nei takk! Adresseavisen skrev om Harmonien i en artikkelserie om makt i Trondheim i 2003. Den daværende ordføreren, Nils Kristian Nakstad, sa da at: ”Vår eneste hensikt er hyggelig samvær”. Kvinnelige ledere i Trondheim mener at ”Det blir bare for dumt”. Utenforstående ser klubben som en maktarena og en arena for nettverksbygging, hvor kontakter knyttes og opplysninger forbeholdt de få blir delt med andre medlemmer. Klubben har ikke vurdert å ta opp kvinnelige medlemmer. Unge kvinnelige politikere i Trondheim er oppgitte. Jeg også. Et argument som har blitt brukt både av Rotary og Harmonien for å holde kvinner utenfor klubbene er at konene til medlemmene kjenner seg tryggere når det ikke er kvinner der. Ja, det tror jeg også. At de stenger ute kvinner av ren hensynsfullhet. Merkelig at ingen kom på å si at kvinner ikke ville føle seg hjemme der, så det ville være best for dem om de slipper å være med gutta på bærtur.

Oppdatering om sport i NRK

2006-01-04T21:29:00.000+01:00

Jeg sa jeg ville komme tilbake med oppdatering dersom jeg fikk svar fra NRK på spørsmål om hvor stor del av lisenspengene som gikk til innkjøp av sportsrettigheter og produksjon av sportsprogrammer. I dag fikk jeg svar, men ikke det svaret jeg håpet på:

Hei, og takk for henvendelsen. Beklager sent svar! Dette er ikke offentlig informasjon dessverre, av konkurransemessige grunner. Godt nytt år. Med vennlig hilsen NRK www.nrk.no Markeds- og kommunikasjonsavd Publikumsservice Gro Stenvik, Informasjonskonsulent Post: 8608 Mo i Rana Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77 mailto:info@nrk.no

Når ble det vedtatt at NRK skulle drive etter kommersielle prinsipper? Konkurransemessige grunner my ass! Nå blir jeg bare nødt til å forfølge dette videre. Og jeg er blitt unødvendig sur.

Julegaven jeg aldri fikk

2006-01-04T09:45:00.000+01:00

Aftenposten gir oss lista over tidenes beste julegaver. Jeg fikk aldri en slik, men ble overtalt av faren min til å kjøpe en Tandberg bærbar minikassettspiller. Det var mine sommerjobbpenger, og jeg var ikke blid i ettertid, selv om jeg lot meg snakke rundt akkurat i kjøpsøyeblikket. Min Tandberg var så ukul at den aldri fikk bli med ut blant folk. Dessuten fikk han meg til å kjøpe minihøyttalere til den. De ble aldri brukt. Det var Sony jeg egentlig ville ha, og denne lille oversikten i Aftenposten fikk meg til å huske det. Utrolig å tenke på at Tandbergen faktisk var dyrere. Og høyttalerne kostet 700 kroner. Jeg var ikke rik lenge. Tandberg var det store for faren min, og vi hadde i lengre tid en slik: Dessuten var radioen og forsterkeren også naturligvis Tandberg. Jeg tror alle fremdeles står oppe på loftet et sted. Kanskje sitter moren min på en gullgruve? Den andre grunnen til at jeg aldri fikk en Walkman i julegave var nok at faren min hadde brukt alle pengene våre på å kjøpe videospiller. Er det noen andre som husker da det var tre videoformater på markedet? Vi endte opp med en Philips VR2020. Som min far sa: "Det er utenkelig å kjøpe noe annet enn 2000. Det er suverent best, og om to år kommer man ikke til å få kjøpt andre typer." I 1981 kostet den ca 10000. Det er mye penger oversatt til 2006-kroner. Kanskje hadde faren min rett i at 2000 var best akkurat da, men spådommene hans slo sørgelig feil. For den som er for ung eller ikke husker, så skriver Wikipedia litt om de to videoformatene Betamax og 2000 Jeg kunne fortsatt historien om min fars knappemani og litt ustødige blikk for teknologi – som hans blinde tro på og tunge investering i NMT-telefoner, og hans påstand om at med de to ekstra høyttalerne hadde vi kvadrofoni på stua. Det får bli til en annen gang. Jeg er bare glad for at faren min ikke spilte på hester.

Med ønske om et Godt Nytt År!

2005-12-31T19:44:00.000+01:00

Nyttårsønske: Merkelappfrie aviser i 2006

2005-12-30T19:55:00.000+01:00

Jeg kunne ønsket meg fred på jord, fred i Midt-Østen eller fred på regningskontoen min, men jeg velger å satse på noe annet. Dette har vært en av mine kjepphester i flere år. Jeg vil at avisene skal slutte å sette merkelapper på mennesker når beskrivelsen av dem ikke har noe som helst å gjøre med den egentlige nyheten. Skjønner du ikke hva jeg mener? Et par fiktive og nokså uskyldige eksempler på overskrifter: Fembarnsfar smuglet sprit Millionær fant flaskepost Som alle kan se har de omtaltes status som fembarnsfar eller millionær ingenting å gjøre med selve nyheten. Ingen tar imidlertid skade av denne klassifiseringen, fordi andre fembarnsfedre eller millionærer ikke vil føle at dette er stigmatiserende for dem selv. Det er ikke alltid tilfelle i tabloidavisene. Som oftest settes merkelapper på folk for å understreke kontraster eller sammenfall mellom den omtaltes sosiale status og den nyheten som serveres. Dagbladet har gjennom mange år vært en versting, men de har skjerpet seg de siste tre årene. Det er likevel ikke blitt bra nok. VG har også mange merkelappblundere. Ikke overraskende er det de to store tabloidene i Norge som har praktisert dette i størst grad, selv om det hender man finner virkelig grove overtramp i regions – og lokalaviser. Eksemplene mine er hentet fra Dagbladet og VG for å gjøre det enkelt. I hovedsak snakker vi om to forskjellige segmenter som blir ”merkelappet” i avisene: lavstatusgrupper og høystatusgrupper. De mest utsatte lavstatusgruppene er narkomane og alenemødre. Det kan virke som avisene har brent seg på stigmatisering av stønadsmottakere og innvandrere, for de er nesten ikke å finne i overskriftene lenger. Slik var det ikke før. For grupper med generelt høy status er det prester som kommer verst ut, selv om andre grupper også får svi. La oss ta en liten titt på overskrifter og omtaler. Alenemødre: En klassiker først: Sammen med alenemor Lå i skjul hos alenemamma Alenemor vant sju millioner Alenemor ble super-pilot på rekordtid Narkomane: Orderud: Narkoman tror det var hans våpen Narkoman bundet og skamslått Direktører: Direktør dømt for overgrep mot egen datter Dessverre hører det til Pluss-arkivet hos Dagbladet, så jeg får ikke opp en egen nettside med bare den artikkelen. Jeg husker også minst to overskrifter som omhandler (forskjellige) direktører tatt i fartskontroll, men jeg finner ingen linker til det. Leger: Lege anmeldt for drap Lege forgrep seg på datter Pluss-arkiv igjen Lærere: Lærer kjørte piratdrosje Lærer dømt for overgrep mot 12-åring Det har i dette tilfellet ingenting med hans yrkesutøvelse å gjøre. Prester: Den helt ferske: Pornoprest fikk erstatning Prest brukte 200.000 på sextelefon Sexdømt prest tatt med parykk og helskjegg Stupfull prest amok med rifle Alle eksemplene jeg har gitt ovenfor handler om mennesker som blir identifisert med en gruppe og presentert som representanter for gruppen uten at nyheten har noe med gruppetilhørigheten å gjøre. Det er stigmatiserende og svært uheldig, uansett hvilken status gruppen måtte ha. Avisene bør ikke delta i denne type klassifisering av mennesker. Det er med på å forsterke fordommer, og det er ingen tjent med. På mange måter handler dette om moral og vår oppfatning av forskjellige grupper som mer eller mindre moralske. I tillegg handler det om fortjent og ufortjent. Hvem skal sette seg til dommer over det? Da Thor Gjermund Eriksen tiltrådte som redaktør i Dagbladet stilte han til nettmøte, og jeg sendte inn spørsmål om Dagbladet nå kom til å endre på denne merkelapp-politikken. Spørsmålet mitt kom ikke med, og jeg fikk ingen svar utenfor nettmøtet heller. Derfor tror jeg ikke egentlig på at jeg har medvirket til noen endring. Men hvorfor ikke fortsette å spørre? Godt Nytt År! Og legg merke til det neste gang avisene bruker en unødig beskrivelse eller klassifisering.

Fem gode nyheter

2005-12-28T17:25:00.000+01:00

Jeg var nok litt pessimistisk i min forrige post. Derfor bringer jeg noen gladnyheter også, bare for å balansere litt. Dessverre fant jeg ikke så mange av dem, men den første veier tungt: Bananen tilbake i Twist-posen Om de nå bare erstatter Marsipanstang med Banan, og beholder Lakris, så er jeg lykkelig. Jeg kjenner ingen som liker Marsipanstang. Postmen taught dog psychology Tyske postmenn blir utsatt for færre overfall etter å ha lært hundepsykologi. Kanskje er det en god idé for Djupedal å lære seg litt journalistpsykologi? THE IGOD - Sermons on your MP3 player For de travle kristne: Snart er det ikke lenger nødvendig å gå på gudstjeneste. Det er bare et tidsspørsmål før man kan bestille nattverdsoblater over nett. Julaften ble årets største barne-tv-dag Endelig er fokus for jula tilbake der det hører hjemme. Porno gjør deg blind Da gjør det likevel ikke så mye at sladden er forsvunnet.

Ti triste nyheter

2005-12-26T03:20:00.000+01:00

Så er julaften overstått, og vi må igjen rette oppmerksomheten mot det virkelige livet. Som en ren samfunnstjeneste presenterer jeg ti små triste nyheter slik at du kan komme raskt tilbake til hverdagen igjen. 100 000 julekort til kroatisk eksgeneral Jeg fikk bare 5. KrFU vil boikotte porno-hoteller Enda godt for hotellnæringen at det ikke er FpU! Kjørte over katt ti ganger Det var slemt. Men dersom sjåføren virkelig trodde katten måtte avlives, så er ti et ganske naturlig tall. Mer alkohol i lave glass Høye glass er penere. Valget står mellom estetikk og fyll - en klassiker. Myntpassering kan forsvinne Det blir stadig færre unnskyldninger for å ha kontanter for de kriminelle. Legevakten tar bare kontanter Ransoffer? Verst for deg. Nektes julepermisjon Jeg vil tro Lars Grønnerød angrer på anken som ga ham 15 år ekstra i fengsel. Nå får han ikke engang komme ut i jula for å banke advokaten sin. Illegal kaviar skal bort Der røyk Atkins-dietten min. Bytter haglgevær mot plasma-tv Som om folk ikke ser nok på TV! Tørr julehelg truer ny nedbørsrekord Det er ille! Jeg unner virkelig Bergen all den nedbøren de kan få.

God Jul til alle!

2005-12-24T00:01:00.000+01:00

Designfeil ved ”Intelligent design”

2005-12-22T00:19:00.000+01:00

En domstol i Pennsylvania har avgjort at det er grunnlovsstridig å undervise i ”Intelligent Design” – en "moderne" versjon av kristen skapelsesberetning. Søttan og! Jeg som hadde gledet meg til å kjøpe denne t-skjorta til bruk ved en eventuell ferie i USA: Da får jeg nøye meg med å kjøre rundt med en utstoppet hval på biltaket.

Litt mer om sportsinteresse

2005-12-21T19:59:00.000+01:00

I går hadde Dagbladet.no en artikkel om en mann som nettopp hadde avsluttet sitt 7. ekteskap på grunn av utroskap. Den han hadde vært utro med var Liverpool FC, hans store kjærlighet i livet. Dessverre rakk han også å få barn i det nest siste ekteskapet. Ganske tragisk, spør du meg. Under artikkelen var det mulighet for å legge inn kommentarer, og det var det mange som hadde gjort. Ikke rart, tenkte jeg, med et så opprørende emne. Første kommentar var fra en mann som sa at han kunne forstått det dersom det hadde vært for en ordentlig fotballklubb. Dermed var det i gang. Av totalt (til nå) 330 kommentarer dreier kun et fåtall innlegg seg om sakens kjerne slik jeg oppfatter den: konflikten mellom familieliv og en altoverskyggende sportsinteresse. Ganske mange av dem sier seg enige i mannens prioritering, mens noen få er mot. Resten krangler om hvilken fotballklubb som er best. Det er åpenbart mange norske ekteskap som står i fare også.

Flaskepanten peker på

2005-12-20T03:40:00.000+01:00

I går pantet jeg flasker. Ofte når jeg står i kassakø – en veldig kjedelig ting å gjøre – følger jeg godt med på hva handlende foran meg legger opp på båndet. Selvfølgelig trekker jeg mine slutninger om menneskene bak varene. Vanligvis er det lettest å vurdere menn. Ung mann: 1 sixpack øl, en pakke tyggis, en pakke kondomer. Singel og festglad. Ung mann: 3 liter melk, 1 brød, frukt, sjoko-pålegg, tamponger, leverpostei, 4 stk. tørkepapir i pakke, handleliste. Ung familiemann. Ung mann: 1 pakke bleier, 1 pose potetgull, 1 stk FHM, 1 flaske Cola, 1 pakke Nestlé havregrøt. Samværsfar med lite barn. Eldre mann: gulrot, løk, seifilét, gjær, sammalt hvete, kaffefløte, handleliste. Godt gift. Eldre mann: 2 stk. 1,5 liter billigøl, 1 pakke Tidemanns gul, leverer flaskelapp. Lettere alkoholisert. Eldre mann: 1 stk Fjordland middag, ¼ kg kaffe, 2 ruller toalettpapir. Enkemann eller enslig. Slik står jeg og vurderer og dømmer mine medmennesker i kassakø. Jeg har etter hvert blitt klar over at andre vurderer mine innkjøp også, og derfor føler jeg meg som regel litt høyere i hatten når jeg kjøper Gorgonzola enn når jeg kjøper Norvegia. I går gikk det opp for meg at enkelte kanskje kan trekke sine slutninger ut fra panteflaskene også. Jeg gir de tomme brusflaskene mine til skolekorpsets månedlige flaskeinnsamling, men jeg får meg ikke helt til å sende ølflasker og bokser med de små barna som ringer på døra. Derfor, og fordi jeg har mye lagringsplass, samler jeg opp og panter andre ting en sjelden gang. Som i går. Mens jeg stod der og puttet ølflaske etter ølflaske inn i automaten uten en eneste formildende brusflaske, så begynte jeg å bekymre meg om hva de bak meg i køen tenkte. Hvem av dem kunne vel vite at dette var omtrent et helt års forbruk av øl, og ikke bare for meg helt alene? Neste år tar jeg med flaskepanten min til en butikk langt unna. Og så skal jeg slutte å se på varene til andre. Det er mitt første nyttårsforsett.

Sport på TV – igjen!

2005-12-18T00:03:00.000+01:00

Jeg er så lei, så lei, SÅ LEI! Hvorfor? Hver helg i vinterhalvåret består programtilbudet av helt utenkelige, forferdelige mengder sport, ganske nært opp til hva man i USA kaller "cruel and unusal punishment". Det er litt bedre i sommerhalvåret fordi nordmenn generelt ikke er flinke i så mange sommeridretter, men hver gang det dukker opp en nordmann med vinnersjanser i noe, så dukker det også opp tv-sendinger fra idretten hans eller hennes. Hvorfor har vi ellers fått servert så mye rally de to siste årene? Det er slett ikke umulig at det dukker opp sendinger fra VM i sjakk i 2007. I går fikk jeg plutselig nok, selv om det egentlig var en ganske typisk TV-lørdag. NRK1 viste curling, alpint, hopp, skøyter og skiskyting fra 10.30 til 18.00 NRK2 viste tysk fotball, trav, langrenn og generelle sportsnyheter fra 15.25 til 21.55, bare avbrutt av 10 minutter nyheter, muligens med sportsinnslag. TV2 viste håndball fra 13.00 til 17.55 og boksing fra 23.10 til 01.15. I tillegg hadde de generelle sportssendinger fra 19.10 til 19.20 og fra 21.15 til 21.40. Om vi legger sammen alt dette blir det over 21,5 timer sport. Alt på samme dag. Og dette er ikke et unntak. På søndag viser disse tre kanalene nesten 15 timer sport til sammen. Forrige helg var omtrent like ille. Jeg vil tro at neste helg følger i samme spor. Jeg kan ikke skjelle ut TV2. De er reklamefinansierte og velger naturlig nok å sende det de mener gir best reklameinntekter. Det har de faktisk lov til. Men de irriterer meg litt likevel. Etter hvert store sportsmesterskap de viser slår TV2-sjefene seg på brystet og skryter av at 800.000 så kampen mellom Norge og Tyskland - som om kanalen nå har økt sin seerandel. Men det gjelder bare for det ene programmet, og egentlig tror jeg de har forregnet seg ganske kraftig. Hver gang TV2 viser fra et større mesterskap må alle vanlige programmer vike. De fleste faste seerne til ”Judging Amy” eller ”Frustrerte Fruer” blir sinte når TV2 viser fotball på tirsdag i stedet. Jeg blir i alle fall det, og jeg vet at jeg ikke er alene. Til sammen utgjør det en ganske kraftig nasjonal og hovedsakelig kvinnelig irritasjon over TV2 som forhåpentligvis vil få andre negative økonomiske utslag. Kanskje går jeg i bresjen for en usportslig boikott av TV2-nyhetene en dag. Men den egentlige ergrelsen er rettet mot statskanalene. Jeg betaler lisenspenger jeg også, og setter ikke pris på at sendeflaten i helgene blir fullstendig dominert av noe som jeg oppfatter som omtrent like viktig og relevant som den arktiske kamelens spisevaner i parringstiden. Og at NRK bruker så stor andel av lisenspengene på å kjøpe sportsrettigheter og produsere sportssendinger er enda verre. Jeg vet at det handler om flere hundre millioner. Det betyr at det blir vesentlig mindre penger til å produsere og kjøpe inn andre typer programmer. Etter langvarig søking fant jeg ingenting om NRKs fordeling av lisenspengene, så nå har jeg sendt en mail til NRK for å spørre om den økonomiske fordelingen på sport kontra andre programmer. Jeg er litt nysgjerrig på om jeg som vanlig seer har tilgang til disse opplysningene, eller om det er forbeholdt stortingsrepresentanter. Om jeg får svar kommer det oppfølging her – vær sikker! Jeg vil si at Sverige er et land vi godt kan sammenligne oss med. Svenskene betaler også TV-lisens, SEK 1920 i år, altså ganske likt med oss, og de har to statlige kanaler. Lørdag viste svensk TV2 ishockey i 2 timer og 15 minutter. Det var alt (på begge kanaler). Etterpå gikk en rekke interessante kulturprogrammer og dokumentarer i samme tidsrom som sporten på norsk TV – det meste av det vel verdt å se (ja, det var der jeg landet, som flere ganger før). Jeg vil også se kulturprogrammer på norske kanaler i helgene. Om du nå trekker dine slutninger, så kan jeg bekrefte dem: Jeg synes ikke sport på TV kan regnes som kulturprogram. Hva er det med den norske mentaliteten som gjør at så mange av oss så desperat vil se nordmenn vinne? Og ikke minst: Hva er det med Bernander? Hvorfor synes han dette er forsvarlig innkjøps- og produksjonspolitikk? Jeg siterer Bernanders programerklæring på NRKs nettsider: ”Troverdighet og mangfold er kjernepunkter i NRKs virksomhet. Publikum skal være trygge på at det de ser, hører og leser hos oss er pålitelig, saklig og upartisk. Samtidig skal vårt tilbud favne vidt og ha noe å tilby alle. Dette er en krevende oppgave som betinger at NRK kan programsette tilbud som favner videre enn det som er kommersielt interessant. NRK blir fra tid til annen beskyldt for å ha blitt mer kommersielle - fordi vi har profesjonalisert vår virksomhet og bruker samme teknikker som de kommersielle aktørene for å fremme vårt programtilbud. En vesentlig forskjell er at budskapet vi selger, ikke er kommersielt, men ideelt. NRKs visjon og virksomhetsidé er å fremme allmennkringkasting gjennom å informere, utvikle, utfordre og underholde publikum i Norge, ikke å generere avkastning til annonsører og eierne..” Ja vel? Jeg synes de favner både vidt og tett om sportsinteresserte, uten å tilby meg noe særlig i helgene. Ligger idealismen han skryter av i nasjonalfølelsen som fremmes gjennom å vise nordmenn som vinner? Jeg blir kanskje informert om resultater, men ikke på noen måte utviklet, utfordret eller underholdt av det eksisterende sportstilbudet. Om noe blir generert av dette, så er det høyere NRK-lisens. Det er heller ikke i vår felles interesse at det vises så mye sport på TV. I vår ble det foretatt en meningsmåling som konkluderte med at TV-fotball utgjør en belastning på mange forhold. Ettersom den ikke er ny fant jeg ingen direkte link til selve undersøkelsen, men jeg fant denne korte meldingen på nett. "43,5 prosent svarer i en meningsmåling at alle fotballsendingene er et problem for familielivet. 12 prosent oppgir at de vet om forhold som har gått i oppløsning fordi den ene parten ser for mye på fotball. Og det er ikke bare damene som klager - like mange menn som kvinner mener fotballen er et problem for familielivet, viser en undersøkelse som InFact har gjort for VG." Det er vel ingen grunn til å tro at det er bare fotballsendingene som virker negativt. Jeg føler meg diskriminert av NRKs politikk når det gjelder sportssendinger. En del kvinner er også interesserte i sport på TV, men jeg mener at andelen menn er veldig mye høyere, mens det stort sett er kvinner (og barn) som blir skadelidende av denne sendepolitikken. Derfor vil jeg hevde at denne prioriteringen av sport i NRK er kjønnsdiskriminerende og familiefiendtlig.

Har pusset opp

2005-12-18T00:01:00.000+01:00

Jeg oppdaget at rosa er en innmari slitsom farge i lengden.

Rik eller fattig jul?

2005-12-17T00:01:00.000+01:00

Denne fullstendig unødvendige listen med julegavetips var å finne i Dagens Næringsliv i går. Det ene "billige" forslaget la seg på 400-600 kr. De aller fleste av forslagene ble delt i to klasser: 1000-3000 og 3000-5000. Er dette nyttig??? Enhver idiot kan finne flotte julegaver til 3000 eller 5000 kroner. De fleste har heller ikke problemer med å finne noe kjekt til 1000 kroner. La meg minne om fjorårets test hos VG: Lag jul for 4000 kroner. Test deg selv og se om du får det til. Helst bør du ha barn for å se hvor vanskelig det er. Hva velger du bort? Jeg skjønner at målgruppen for DN ikke er hjemløse, uføretrygdede, asylsøkere, minstepensjonister eller enslige forsørgere som mottar sosialstønad fordi de ikke får jobb. Sannsynligvis har de ikke økonomiske ressurser til å ha verken pc eller internett, så muligheten for at denne lista får direkte konsekvenser for noen i form av skyldfølelse og mindreverdighetskomplekser er kanskje liten. Dessuten: Få blant de jeg har nevnt kommer til å velge å kjøpe den søte rosa papirutgaven av DN fremfor et kneippbrød og 2 liter melk. Men hvorfor promotere et forbruk på dette nivået? Barna til de med dårligst råd vil se forskjellen på sine gaver og andres. Det er den indirekte konsekvensen. Jeg føler inderlig med dem når de skal møte klassekameratene igjen 2. januar.

Opp i røyk

2005-12-16T11:00:00.000+01:00

Dagbladet.no skriver at en million røykere fra Illinois som saksøkte tobakksgiganten Philip Morris og vant i første runde, nå har tapt saken i høyesterett i Illinois. Erstatningsbeløpet de først ble tilkjent på 10 milliarder dollar kan de nå se langt etter. Litt rask hoderegning forteller at saksøkerne ville fått 10 000 dollar hver, altså mellom 65 og 70 tusen norske. Det beløpet ville de forlengst spart inn på røykeslutt dersom de hadde bodd i Norge. Konklusjon: Opp med tobakksavgiftene slik at vi røykere kan spare enda mer når vi en dag slutter.

Ny politisk storfilm på gang?

2005-12-16T10:00:00.000+01:00

Dette er ikke helt nytt, men tanken vil bare ikke slippe taket i meg. Guvernørvalget i California til neste år kan komme til å stå mellom Mel Gibson og Warren Beatty. Schwarzenegger er ikke så populær som han en gang var. Mel Gibson ble nylig lansert som repulikansk kandidat fordi The Governator etter sigende har vist for stor interesse for nye film-tilbud. Dessuten har han ansatt en Kennedy som stabssjef. Det har falt konservative elementer tungt for brystet. Warren Beatty stilte seg tidligere i år ikke fullstendig avvisende til at han kan være aktuell som demokratisk kandidat, og på nett finnes underskriftslister til støtte for hans kandidatur. Jeg tror han kan gjøre en god jobb. Annette Bening har jo tidligere spilt presidentkjæreste, og kan sikkert være til stor hjelp. Dessuten ble den filmen regissert av Rob Reiner som også har vært foreslått som demokratisk kandidat. Han har imidlertid avkreftet at han kommer til å stille. Kanskje han heller vil regissere? Demokratene ser ut til å kunne ha hele besetningen i boks. Finansieringen er sikkert i orden på begge hold, så nå gjenstår bare å finne en republikansk regissørkandidat. Jeg kan med sikkerhet si at det ikke blir Michael Moore.

Testing, Testing, 1, 2, 3...

2005-12-14T17:26:00.000+01:00

Psykolog Espen Skorstad har en interessant kronikk på Dagbladet.no i dag hvor han skriver om diskriminering ved ansettelser og om hvorfor folk med innvandringsbakgrunn har mye større problemer med å få seg jobb enn etniske nordmenn. Han trekker særlig frem «homososial reproduksjon» - at vi foretrekker å ansette søkere som ligner oss selv i kjønn, alder og bakgrunn - som et problem for innvandrere når det gjelder å nå frem i ansettelsesprosessen dersom de først er kommet så langt som til et intervju. Skorstad har to forslag til virkemidler. Først foreslår han at man kanskje i større grad bør benytte seg av heterogene rekrutteringsteam. Det høres ikke dumt ut. Jeg er helt med ham så langt. Men så kommer Skorstad til det som for meg virker som hovedpoenget med kronikken: Arbeidspsykologiske tester må inn som en større del av vurderingskriteriene. Helst tester som selges av cut-e norge, firmaet han er tilknyttet, kanskje? Skorstad påstår at slike tester er gode verktøy fordi de behandler alle likt og ikke diskriminerer. Det trenger ikke nødvendigvis være sant. I USA har debatten om og kampen mot enkelte typer evnetester pågått i flere tiår. Selv om denne kontroversen i hovedsak omhandler tester utviklet til bruk i skolen, så er "ansettelsestester" også under debatt. Det er et åpent spørsmål om slike tester noensinne kan bli fullstendig etnisk og kulturelt nøytrale. Har du testet testen din, Skorstad?

Årets julegaveidé?

2005-12-14T11:07:00.000+01:00

Til den som har nesten alt kan jeg anbefale følgende gave: Legg spesielt merke til garantien som følger med. Med en slik kan eieren være sikker på å bli levert tilbake til riktig planet når de små grønne er ferdige med sine unevnelige eksperimenter. Til neste år håper jeg å kunne finne et dekorativt utenomjordisk sporingshalsbånd – slike som romvesenene bruker til å finne igjen kidnappingsobjektene sine. Det skal svigermor i så fall få.

Tidlig krøkes en god rasist

2005-12-13T01:41:00.000+01:00

I anledning opptøyene i Sydney var jeg innom Vigrid sine sider på nett i går og ble så forbauset over hvor rett frem rasistiske de fremsto at jeg glemte hele Sydney. Jeg ville trodd at Vigrid hadde flinke retorikere som visste å pakke et usmakelig budskap inn i silkepapir og overrekke det som en legitim politisk pakke. Men nei. Og hvorfor skulle de nå egentlig det? Det gikk opp for meg at de gir fullstendig blanke i hva rasjonelle mennesker, som du og jeg, tenker om dem – det er selvfølgelig til sine egne de henvender seg. Innholdet på sidene var definitivt ikke hyggelig lesning, men noe av det bød på en viss underholdning. En ”artikkel” om venstresidens brutale vold mot uskyldige høyremennesker, gjennom steinkasting ved rasistiske demonstrasjoner, var utrolig dårlig skrevet. Ikke siden jeg sist leste OM orddelingsfeil har jeg sett så mange eksempler samlet på ett sted. Kan det være at Vigrid er så redde for integrering og besmittelse at de foretrekker at også ordene holder seg til sin ordklasse og ikke danner bastardord? Ellers var alt bare trist: Sidene for de små presenterte tre eventyr man kunne lese for sine kjære barn: Reveenka, Den stygge Andungen og eventyret om Myrsnipa (enhver synes best om sine)(sic!). Jeg skal være med på at Reveenka har et visst rasistisk preg, men jeg trodde da virkelig at budskapet i de to andre eventyrene var et ganske annet. På sidene for ungdom fant jeg blant annet disse artiklene: Stemmerettsalder 15 år - MP5 i konfirmasjonsgave - Våpenmakt sikrer folkets eksistens For ungdom - 66 spørsmål og svar angående Holocash (sic!) For ungdom - Unge mann: Lær deg selvforsvar MTV - Jødestyrt drittkanal For ungdom - Vår rase er vår nasjon FlashVideo: Når er folkemord tillatt? - Ariel Sharon tegner og forteller Jeg fant også en samleside som var rettet mot elevarbeid i skolen: . Les selv, det er like ille. Jeg vil bare sitere en liten advarsel som står på siden: ”Ensretting og straff i form av dårlige karakterer for politisk ukorrekte oppfatninger gjennomsyrer i dag undervisningssystemet. Dessverre. Legg derfor svarene med som vedlegg eller gjør det klart at de står for Vigrid’s regning. OK?” Vanskelig å tro, er det ikke? Tross de små tilløp til forlystelse jeg først hadde under min overfladiske vandring gjennom noen av sidene, så sitter jeg igjen med en virkelig ekkel smak i munnen. Noe av det jeg leste var så giftig og skremmende at jeg har vondt for å tro at jeg faktisk har lest det på en norskspråklig nettside. Jeg er for en vid tolkning av ytringsfriheten, men denne misjoneringen mot barn og unge mener jeg vi må og kan gjøre noe med. Vi har forbud mot reklame rettet mot barn og ungdom. Hvorfor har vi ikke et lignende forbud mot ideologisk ”reklame” som kan være skadelig? At dette er både samfunnsskadelig og skadelig for individet kan det ikke være noen tvil om. Jeg er åpenbart ingen ekspert på jus, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke vil la seg gjøre. Om nødvendig får vi gjøre endringer i Grunnloven.

Boot it up before you go-go

2005-12-12T11:15:00.000+01:00

Dagbladet skriver i dag om en annonse som ble stoppet av Forbrukerombudet fordi den er kjønnsdiskriminerende. Jeg kan ikke si at det virker helt urimelig, men så lenge jeg ikke har sett de andre bildene som hører til i annonsekampanjen er det vanskelig å vite hvor enig eller uenig jeg er i avgjørelsen fra Forbrukerombudet. Gründeren for selskapet som vil selge disse støvlene sier til Dagbladet at: ”Annonsen er del av en større kampanje hvor også menn er avbildet”. Det jeg kan ta stilling til er om dette er smakløst. Jeg vil si ubetinget JA. Men det som først og fremst slår meg er hvor upraktisk det må være å gå rundt med en liten naken dame på støvlene – spesielt nå i julebordssesongen. Det er snø og kaldt, man kan få på pukkelen for ikke å ha kledd på henne før man gikk ut, og i tillegg ser jeg for meg at det må være vanskeligere å holde balansen på glattisen, spesielt med et par øl under beltet. Og man kan risikere å komme i skikkelig støvletrøbbel.

Kvinner i styrene er _______ (fyll inn selv)

2005-12-10T21:05:00.000+01:00

Dagens Næringsliv har nå funnet et smutthull som kan sikre at 60 prosent av norske aksjeselskaper slipper å gjennomføre regelen om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrene. De må bare legge om organisasjonsformen fra ASA (allmennaksjeselskap) til AS (aksjeselskap). Så lenge selskapene ikke er børsnoterte eller registrerte som verdipapirforetak er det ingen krav om at de må være organiserte som ASA. Jeg synes det er interessant at overskriften i DN er ”Kan unngå kvinnekrav”. Hvorfor ikke holde seg til den offisielle formuleringen? Det forteller meg at store deler av det berørte Næringslivsnorge nå puster lettet ut – med unntak av de styrene som allerede har tatt inn det påkrevde antall kvinner – eller menn, for ikke å diskriminere. Så leser jeg like etterpå i Aftenposten at norske toppledere er underbetalte sammenlignet med sine kolleger i andre land. Jeg får presentert en liste over de best betalte. Er det noen kvinner der? Gjett. I Trondheim er vi som kjent opptatt av Rosenborg, så jeg kan ikke unngå å føle en viss medlidenhet med de sporty herrer i styret. De angrer sikkert bittert på at de utnevnte kvinner til styret før de fikk vite dette. Ragnhild Meirik er nå fast medlem i styret og ble valgt inn med den begrunnelse at hun er gift med en tidligere RBK-spiller. Ingenting ble sagt om hennes næringslivsbakgrunn eller andre faglige kvalifikasjoner. Til alt overmål har hun allerede rukket å legge seg opp i arbeidsfordelingen i styret og organiseringen av klubben. Uffameg altså! Noe må gjøres! Jeg kommer til å følge nøye med på hvilke selskaper som benytter seg av dette smutthullet. Ikke tale om at jeg kjøper aksjer der! Det kommer nok til å svi omtrent like mye som min mors personlige boikott av Lillehammer-OL – hun så ikke på TV.

It's a sæd story

2005-12-09T18:52:00.000+01:00

Rikshospitalet etterlyser samesæd, slik at barnløse samiske par som ønsker sæd fra sin egen etniske gruppe skal kunne få det. Ungkarsforeningen i Kautokeino stiller gjerne opp, sier Nils Mathis Buljo, leder for Ungkarsforeningen. Buljo er imidlertid ikke sikker på om foreningen må dra til Oslo, eller om det klarer seg å dra til Tromsø på "runketur". Jeg skulle ønske at de siste dagers mest omtalte Tromsøværinger hadde vurdert denne muligheten før de gikk løs på den kvinnelige befolkningen i Tromsø - stort sett uten kondom. Da kunne de vært sikre på at slanten var ønsket og kanskje til og med samfunnsnyttig. Som kvinne vet jeg imidlertid ikke om jeg ville ønsket en slik far til et eventuelt barn. Man må jo være sikker på at donoren er frisk, og her tror jeg at "degenerative disease" kan døpes om til "degenerate disease".

Når nettene blir lange...

2005-12-08T09:12:00.000+01:00

Hva skjer egentlig med dem som ikke passer seg for fella? Noen ender opp som sofapute: Fås kjøpt på IKEA Mens noen får andre oppgaver: Denne får du på eBay Om du går i stå i skrivingen, så kanskje du trenger en muse? Fås også (selvfølgelig) på eBay

Waiting for Wonderfalls

2005-12-07T07:31:00.000+01:00

Nå er det KANSKJE like før jeg kan kjøpe Wonderfalls. Wonderfalls er historien om TV-serien som ble mer populær etter at den var tatt av plakaten enn den noen gang var mens den ble vist. Den rakk å få en trofast seerskare den ene sesongen den gikk, og noen av tilhengerne ble så sinte da serien ble avsluttet at de laget en egen nettside: www.savewonderfalls.com Budskapet spredte seg på nett, og serien ble til slutt utgitt som DVD. Salget har gått strålende, og jeg har veldig lyst til å se den! Firefly er en annen serie som har en lignende historie. Den ble satt opp på et vanskelig tidspunkt i sendeskjemaet, fikk ikke nok seere og ble avsluttet. Dvd-ene har siden solgt som kondomer under Quart-festivalen, og filmen Serenity som kom ut på norske kinoer nå er en frittstående fortsettelse av serien. Jeg gjetter at serien vil bli tatt opp igjen i en eller annen form nå når den er blitt så populær. Tilbake til Wonderfalls: Hvorfor kan jeg ikke kjøpe den og se den med det samme? Den offisielle kursen fra Tollvesenet ligger akkurat nå på NOK 11,62 pr Britisk pund. Det er i UK jeg har funnet den laveste prisen, følgelig venter jeg på at pundet skal synke ytterligere. Det er usikkert. Aftenpostens valutasider viser at dagens kurs ligger like under tollvesenets, men det kan endre seg igjen til den 11. En trusselvideo eller en borestans på engelsk sokkel kunne kommet godt med nå. I skrivende øyeblikk utgjør prisen på dvd-ene NOK 200, 0964 etter Tollvesenets satser. Altså en knapp ti-øre over 200-kronersgrensa. Det er nok. Jeg går ikke i tollfella. Jeg angrer ennå ikke på den stemmen jeg ga til de rød-grønne, selv om de kanskje har snytt meg for Wonderfalls. For å komme eventuelle teknowissere i forkjøpet: Ja, jeg vet at dette er Region 1 DVD-er, og ja, jeg kan spille dem hjemme.

Kjære Bjarne Håkon Hanssen

2005-12-07T04:18:00.000+01:00

Nå må jeg bare si fra til deg! Den første gangen jeg la ordentlig merke til deg var du deltaker i Først og sist. Du skjønner sikkert hva jeg sikter til. Du sa noe utrolig dumt om feministers utseende og fikk masse pepper for det. Det gikk et par-tre år uten at jeg hørte så mye om deg før du plutselig gjorde deg bemerket som "linselus" og superslanker i VG nå i sommer. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av det. På den ene siden er det fint at du tør å stå frem og viser deg som et menneske som tar tak problemene sine, men etter det jeg har sett den siste tida har du større problemer med det som kommer ut av munnen din enn det du putter i den. Og slankestuntet ditt i avisene kan vanskelig forstås som annet enn et valgkampbidrag. Jeg ser for meg scenen på APs store kampanjemøte før valgkampen: Stoltenberg: Hvilke grupper bør vi så lage strategier for? Hanssen: Æ kan ta mæ av dæm som e feit. Så kan du ta dæ av dæm som e smart. Dette gjorde deg åpenbart til den store overvektseksperten i AP, for hvem gikk ikke ut og kritiserte Erna Solberg fordi hun ikke ønsket å problematisere vekten sin i et offentlig forum? Jeg har vondt for å tro at det undergravde den globale kampen mot fedme. Så ble du statsråd: Noe av det første du gjorde var å gå ut i media med ganske direkte angrep på stønadsmottakere av alle slag. La meg kort minne deg på hva du sa til Ansgar Gabrielsen da han anklaget røykere for å være dumme:

"- Det er et helt nytt politisk språk i Norge å si at folk med livsstilssykdommer er dumme. Det er en håpløs vinkling på problemet, sier sosialpolitisk talsmann i Ap, Bjarne Håkon Hanssen. Han synes Gabrielsen skal være forsiktig med å karakterisere andres intellekt."

Men det er helt greit for deg å antyde at mottakere av sosialstønad er late? Jeg synes du skal være forsiktig med å karakterisere andres arbeidsvilje. Så leser jeg avisene i dag og ser at det i følge deg er foreldrenes ansvar når barn i asylmottak vokser oppunder kritikkverdige forhold. Men er flertallet av disse menneskene egentlig i en livssituasjon som gir dem mulighet til å velge det beste for sine barn? Er det ikke ofte nettopp derfor de er kommet hit – fordi de ikke er det? Skal vi fortsette å gi barn i asylmottak dårlige oppvekstkår og be foreldrene dra dersom de ikke liker det? Jeg synes ikke det. Vi skal ikke gjøre barna til gisler. De skal ikke brukes til å presse foreldrene ut av landet. Dette skjer i Norge og det er vårt ansvar å gjøre noe med det. Kjære Bjarne Håkon Hanssen, jeg synes det er stor forskjell på å være sleivkjeftet og bittelitegrann korttenkt politiker i opposisjon og å være statsråd med makt over andre menneskers liv og levekår. De muntlige overtrampene dine er større nå, fordi du tråkker på grupper som allerede ligger nede, og du gjør det fra en maktposisjon du ikke hadde før. Vær så snill og slutt med det!